Den ligger i håndvesken, kommer fram på kaféterrasser, i kirker, på tog og under lange flamencokvelder; abanico´en – den tradisjonelle spanske håndviften.
Du har helt sikkert opplevd at når sommervarmen for alvor setter inn i Spania, er det få ting som er mer karakteristiske enn viftelyden fra en abanico.
Ti seiglivede myter og sannheter om paella
Mens turister gjerne kjøper en vifte som suvenir, er den for mange spanske kvinner et helt nødvendig sommerredskap.
Når temperaturen kryper godt over 35 grader, skaper noen raske håndbevegelser en etterlengtet avkjøling. Samtidig er viften et motetilbehør som finnes i utallige farger, mønstre og materialer.
Håndviften kom opprinnelig til Europa fra Asia på 1500-tallet og fikk raskt fotfeste ved det spanske hoffet. Ordet abanico kommer fra det spanske verbet abanicar; «å vifte».
På 1700- og 1800-tallet utviklet spanske håndverkere produksjonen av abanicos til en kunstform. Eksklusive vifter ble laget av edeltre, silke, blonder og elfenben, ofte dekorert med håndmalte motiver.
I dag produseres de fleste vifter industrielt, men flere verksteder holder fortsatt de gamle håndverkstradisjonene i hevd.
Særlig i Andalucía er abanicoen fortsatt en naturlig del av hverdagen gjennom de varmeste månedene.
Siesta´en lever fortsatt – i alle fall i Sør-Spania
Gjennom historien har håndviften også vært knyttet til fortellinger om et hemmelig «viftespråk», der bestemte bevegelser skulle sende diskrete kjærlighetsbudskap.
Om historiene er sanne eller ikke, er usikkert, men de har bidratt til å gjøre den spanske håndviften til langt mer enn bare et middel mot varmen.
