Mens tusenvis av migranter forsøker å ta seg inn i Ceuta fra Marokko, dukker et gammelt spørsmål stadig opp: Hvorfor er egentlig to spanske byer plassert i Nord-Afrika?
Svaret ligger flere hundre år tilbake i historien – lenge før dagens grenser og migrasjonskrise:
Marokko anklages for kynisk spill med menneskeliv
Ceuta ble erobret av Portugal i 1415, som et ledd i den portugisiske ekspansjonen langs Nord-Afrikas kyst. Da Portugal og Spania senere ble samlet under samme konge, kom Ceuta under spansk kontroll.
Da Portugal igjen ble selvstendig i 1640, valgte Ceuta å forbli spansk. Dette ble formelt anerkjent i Lisboa-traktaten i 1668.
Den andre eksklaven, Melilla, har en enda lengre spansk historie. Byen ble erobret av det daværende kongedømmet Castilla i 1497.
Byen har gjennom historien utviklet seg til en viktig spansk festningsby på den nordafrikanske kysten. Spania befestet senere området ytterligere gjennom flere konflikter med marokkanske styrker.
Da Marokko ble uavhengig fra de franske og spanske protektoratene i 1956, forble både Ceuta og Melilla spanske. Marokko har siden krevd at byene skal tilbakeføres, men Spania avviser dette og betrakter dem som integrerte deler av sitt land.
Dermed har Spania i dag EUs eneste to landgrenser mot Afrika. Det er nettopp denne geografien som gjør dem så utsatte i migrasjonsspørsmålet. Ceuta og Melilla er nemlig inngangsporter til EU.
Dette har flere ganger ført til dramatiske grensekriser. Når migranter forsøker å klatre over grensestengslene, svømme rundt dem eller presse seg gjennom grenseovergangene, kan resultatet bli masseankomster på kort tid.
Flere åpninger mellom Middelhavet og Atlanterhavet
Samtidig har forholdet mellom Marokko og Spania gjort migrasjonen til et politisk betent spørsmål, enkelte ganger også et middel for å legge press på Madrid, blir det hevdet.
Foto: Solnedgang over den sjarmerende spanske festningsbyen Ceuta.
