Rytmisk dans, sterke følelser, gnistrende gitarspill, kastanjetter og klapping. Få ting er tettere knyttet til spansk kultur enn flamenco.
Opprinnelsen til flamenco kan spores til 1400- og 1500-tallet, da romfolket (gitanos) slo seg ned i Andalucía og brakte med seg musikalske tradisjoner som smeltet sammen med lokale spanske, mauriske og sefardiske (jødiske) elementer.
4.000 arabiske ord i moderne spansk språk
«Svenske Magasinet» har sett nærmere på flamencoens historie og kulturelle betydning:
1. Verdensarv
I 2010 pekte FN-organisasjonen Unesco ut flamenco som en del av verdens immaterielle kulturarv. Den internasjonale flamencodagen feires 16. november.
2. Ulike musikkstiler
Selv om grunnlaget for flamenco ligger i romfolkets folkemusikk, har kunstformen tatt opp i seg tradisjonelle andalusiske melodier, sefardisk musikk, arabiske toner og afrikanske rytmer.
Musikkstilen er i stadig utvikling. En av Spanias for tiden største artister, Rosalía, skaper musikk – «nuevo flamenco» (ny flamenco) – med røtter i flamenco´en.
3. Populært i Japan
Få land er mer fascinert av flamenco´en enn Japan. På 1960- og 1970-tallet turnerte artister som Paco de Lucía – en av datidens største navn innenfor kunstformen – landet.
I dag regnes Japan som flamenco´ens andre hjemland. Det finnes flere skoler som underviser i flamenco i Japan enn i Spania!
4. Navnet er en gåte
Det finns flere teorier om hvordan flamenco´en fikk sitt navn. En av de vanligste er at ordet kommer fra det arabiske uttrykket «Felah Mengus» som kan oversettes med «omvandrende bonde». I så fall viser uttrykket til maurerne som konverterte eller som ble tvunget til å la seg kristne.
Dette sier spanjolene de er mest stolte av
5. Flamencomuseum i Sevilla
Du kan besøke «Museo del Baile Flamenco» i sentrum av Sevilla. Over fire etasjer kan du sette deg inn i musikkstilens historie. Det arrangeres også konserter og forestillinger.
6. Andalucía er flamenco´ens vugge
Noen av byene du i dag kan oppleve klassisk flamenco er Sevilla, Jerez de la Frontera, Granada, Córdoba, Madrid, Barcelona og Murcia.
7. Amatører
De tidligere utøverne av flamenco var vanligvis ikke profesjonelle. Først på 1800-tallet ble det etablert «tablaos» – lokaler som arrangerte flamenco-opptredener. Det førte til at musikkstilen ble mer etablert.
8. Rare artistnavn
Innenfor flamenco-tradisjonen finnes det mange eksempler på artister med spesielle artistnavn. Én sanger ble kalt «Gordito de Triana», tjukken fra Triana (bydel i Sevilla).
Sangerinnen Encarnación Peña Gómez gikk under artistnavnet «La Contrahecha» («Den misdannede»), til tross for at hun var kjent for sin skjønnhet. «El Loco Mateo» (Den gale Mateo) er et annet eksempel.
