Der er statistikk fra INE (Spanias offisielle statistiske kontor) som viser at spanske navneskikker endrer seg fra år til år.

Dette er Spanias vanligste etternavn

Ifølge statistikken var det i 2023 Lucía og Hugo som toppet listene for henholdsvis jente- og guttenavn.

Et par små nykommere er verdt å merke seg: Mía kom inn på jentenes topp 10, mens Álvaro kom inn på guttenes. Daniel og Paula forsvant ut av topp 10 blant fødte i 2024.

Navnetradisjoner – ikke alltid like enkelt i Spania

Her er INEs offisielle tabell over de vanligste jentenavnene:

1. Sofía 3325
2. Lucía 2830
3. Martina 2364
4. María 2189
5. Vega 2129
6. Julia 2071
7. Olivia 1896
8. Valeria 1792
9. Mía 1646
10. Emma 1617

Blant guttebarna er dette 10-på -topp-listen:

1. Mateo 3289
2. Hugo 2734
3. Martín 2693
4. Leo 2550
5. Manuel 2411
6. Lucas 2228
7. Pablo 2158
8. Alejandro 2136
9. Enzo 2028
10. Álvaro 1949

Navnelistene gjelder for nyfødte i 2024. Kilde: INE

Fra dette tidspunktet skal alle kommersielle telefonsamtaler i Spania bruke et ni­sifret nummer som begynner med 400. Telefonselgere som ikke bruker dette prefikset, skal blokkeres av teleoperatørene. Det melder det spanske nyhetsbyrået EFE.

– Internasjonale turister svindles mest i Spania

Det nye systemet er en del av regjeringens kamp mot telefonsvindel og spam. Siden mars i fjor har operatørene blokkert flere enn 300 millioner telefonsamtaler og 26,6 millioner SMS-er som kan ha vært svindelforsøk.

Behovet er stort. Spanias nasjonale cybersikkerhetstjeneste INCIBE (Instituto Nacional de Ciberseguridad) mottok over 95.000 henvendelser til hjelpetelefonen 017 i årets første seks måneder – nesten dobbelt så mange som i samme periode i fjor.

Fire av ti henvendelser gjelder svindel der kriminelle utgir seg for å være banker, bedrifter eller andre personer for å lure til seg personlige opplysninger.

Falske kjøp, identitetstyveri og bankbedragerier er også blant de vanligste problemene – sistnevnte har firedoblet seg de siste årene.

Også barn og unge er utsatt. Mange henvendelser gjelder seksuell utpressing, der noen truer med å spre private bilder eller videoer hvis offeret ikke betaler penger eller gjør det gjerningspersonen krever.

Bare 8 av 100 har nå fasttelefon i Spania

Allerede 15. september kommer et nytt tiltak: SMS-er som utgir seg for å komme fra bedrifter eller offentlige institusjoner, men som ikke står i et offisielt register, skal blokkeres.

Målet er at det skal bli lettere for forbrukerne å skille ekte henvendelser fra svindel.

Grytidlig om morgenen 19. august 1936, bare én måned etter at den spanske borgerkrigen brøt ut, stanser en bil langs landeveien like utenfor byen Granada.

Ernest Hemingway – forfatteren som elsket Spania

Fire menn føres ut i mørket og blir skutt; en haltende skolelærer, to anarkistiske tyrefektere og Spanias mest kjente poet – Federico García Lorca. Alle ble kastet i en umerket massegrav.

Lorca var født 5. juni 1898 i Granada-provinsen og vokste opp med musikk og landsbygdens tradisjoner som sine store lidenskaper.

Som 21-åring dro han til Madrid for å studere filosofi og jus, og der ble han del av “Generasjon 27” – en krets av nyskapende poeter og kunstnere som blant andre inkluderte maleren Salvador Dalí og filmskaperen Luis Buñuel.

Lorca fikk internasjonal anerkjennelse som et fremtredende medlem av denne generasjonen, og slo for alvor gjennom med diktsamlingen «Sigøynerromanser» i 1928.

Senere fulgte hans mest kjente skuespill: «Blodbryllup», «Yerma» og «Bernarda Albas hus» – sistnevnte fullført samme år som han ble drept.

Lorcas homofili, hans støtte til Den andre republikken og hans brennende engasjement for arbeiderklassen og folkeopplysning (bl.a. gjennom den omreisende teatertruppen “La Barraca”) gjorde ham til et klart mål for høyresiden.

Da krigen brøt ut sommeren 1936, flyktet han fra Madrid til Granada – men fant ingen trygghet der.

90 år etter borger-krigen startet – fortsatt åpne sår

Lorca deler skjebne med over 100.000 forsvunne fra den spanske borgerkrigen. Til tross for flere leteaksjoner er Lorcas jordiske levninger aldri funnet.

90 år senere lever likevel hans diktning videre som noen av spansk litteraturs mest leste og elskede verk.

Foto: Federico García Lorca (t.v.) og kollega Eduardo Ugarte som skapte den omreisende teatergruppen La Barraca. Bildet er tatt i august 1933 (Zaragoza Guía)

]]> https://dittspania.es/spanskekysten-her-er-sjansene-storst-for-a-treffe-pa-haier/ Tue, 18 Aug 2026 18:13:12 +0000 https://dittspania.es/?p=8320 Angrep fra haier er sjeldne i Spania, men observasjoner forekommer likevel langs store deler av den til sammen 5.000 km lange Spanskekysten – fra Atlanterhavet til Middelhavet, utenfor Kanariøyene og De baleariske øyene Mallorca, Menorca og Ibiza.

Galicia er et av områdene som oftest nevnes. Tidligere i august ble en liten hai sett utenfor regionen Cantabria i Nord-Spania. Det førte til midlertidig stenging av stranden.

Spania vil forby røyking på strender og uteserveringer

Eksperter kunne ikke fastslå arten med sikkerhet, men blåhai, glatthai eller rødhai ble nevnt som mulige kandidater.

I Middelhavet er blåhai, mindreflekket rødhai og glatthai vanligst, mens større arter som makrellhai og hvithai sees sjeldnere.

Valencia og Alicante har begge registrert observasjoner, og Alicante-bukta regnes av forskere som et av tre viktige områder for haier i det vestlige Middelhavet.

Balearene har hatt observasjoner rundt Mallorca, Ibiza og Menorca, mens på Kanariøyene er haier sett blant annet på Tenerife og Gran Canaria – noen ganger tett nok på land til at bading er blitt midlertidig stanset.

I Andalucía er det rapportert om observasjoner ved Almuñécar, La Mamola og Calahonda i Granada, samt en observasjon av en blåhai ved Sanlúcar de Barrameda i Cádiz i juni.

Almería trekkes frem som ett av de tre viktigste haiområdene i det vestlige Middelhavet, sammen med Alicante-bukta og utenfor Catalonia der Tarragona har hatt flere observasjoner.

48 strender får «svart flagg» – to på Costa del Sol

Eksperter understreker at et synet av hai ikke betyr fare – de fleste holder seg unna badeområder. Ser man en hai, bør man likevel forlate vannet umiddelbart.

Metoden med å salte og tørke torsk kom imidlertid ikke fra Norge. Den skal stamme fra baskiske og spanske fiskere, som fra 1200-tallet saltet og tørket fisk, og som fra 1500-tallet brukte teknikken på de rike torskefeltene ved Newfoundland.

Varmt Middelhav invaderes av fremmede arter

På 1600-tallet oppdaget nederlandske og skotske kjøpmenn at forholdene langs norskekysten var ideelle for denne produksjonen, og Kristiansund vokste frem som Norges klippfiskhovedstad.

Dermed overtok Norge en iberisk oppfinnelse – og gjorde den til en av landets viktigste eksportvarer på 1800-tallet.

Ved å salte og tørke torsken fikk man en holdbar og næringsrik matvare som tålte det varme klimaet i sør.

Den katolske kirken bidro dessuten til å gjøre fisken populær, for på fastedager og fredager skulle man unngå kjøtt. Saltet og tørket torsk ble derfor et naturlig alternativ.

I Portugal ble «bacalhau» en viktig del av det nasjonale kjøkkenet. Det hevdes at portugiserne har en bacalhau-oppskrift for hver av årets 365 dager!

Portugal er i dag det klart viktigste enkeltmarkedet for norsk torsk. Spania er derimot et overraskende lite marked for norsk saltfisk – landet domineres av islandsk torsk.

Torsken brukes likevel i tradisjonelle spanske retter, blant annet i «bacalao al pil-pil» i Baskerland.

Spanjolene lever to år lenger enn nordmenn

I Norge ble eksporten av klippfisk viktig for kystbyer som Kristiansund og senere Ålesund. Handelen brakte også varer og impulser tilbake til Norge.

Foto: Bacalao-retter finnes det en drøss av på Den iberiske halvøyen. For nordmenn handler det mest om torsk og tomat.

En av de spesielle sidene ved Málaga-feriaen er at den foregår på to steder. På dagtid er det det historiske sentrum som gjelder. Om kvelden flyttes mye av festen til feriaplassen på Cortijo de Torres, utenfor sentrum.

Málaga mest populær blant turistene

Begge steder kan du oppleve levende flamenco- og verdiales-musikk og festkledde malagueños i tradisjonelle andalusiske drakter.

På feria-plassen finnes 117 casetas, små festlokaler med servering, i tillegg til et stort tivoli. Programmet byr på rundt 200 gratis konserter, forestillinger og andre arrangementer med både kjente og mindre kjente artister.

Det finnes også egne tilbud for barn og ungdom, flamenco og copla, hesteoppvisninger og den tradisjonelle Paseo de Caballos y Enganches, der hester og hestekjøretøyer setter sitt preg på feriaen.

Feriaens historie går langt tilbake. Etter at de katolske monarkene erobret Málaga i 1487, ble det etablert en årlig augustferia knyttet til markeringen av erobringen. Den første feriaen fant sted allerede på slutten av 1400-tallet.

Málaga snart sprengt på grunn av turismen

Feiringen har hatt perioder med avbrudd og endringer. 400-årsjubileet for erobringen i 1887 ble et viktig vendepunkt og bidro til å gi feriaen en ny og mer omfattende form.

Dermed er årets Feria de Málaga ikke bare en stor folkefest, men også en tradisjon med over 500 års historie.

Tusenvis av mennesker strømmet i går til den lille galiciske byen Catoira for å se de “ville” vikingene fra Nord-Europa gå i land for 59. gang i moderne tid. Den første gangen vikingene forsøkte å innta byen skal ha vært på 800-tallet!

Høydepunktet var gårsdagens (søndag 2. august) tradisjonelle vikinglandgang ved Torres de Oeste, der flere replikaer av vikingskip seilte opp elven Ulla.

Bak den i dag festlige forestillingen ligger imidlertid en dramatisk historie. På 800- og 900-tallet ble regionen Galicia i Nordvest-Spania utsatt for flere angrep fra vikingene.

Spania har flere små territorier og øyer langs den nordafrikanske kysten. Flere har vært under spansk kontroll i flere hundre år.

Derfor er de to byene Ceuta og Melilla spanske

“Peñón de Vélez de la Gomera” er en bitteliten spansk besittelse på den marokkanske nordkysten. Spania erobret klippen første gang i 1508, mistet den igjen, og har hatt sammenhengende kontroll siden 1564.

Etter et jordskjelv på 1930-tallet ble klippen landfast med Afrika. Den 85 meter lange grensen mot Marokko regnes som verdens korteste internasjonale landgrense.

“Peñón de Alhucemas” ligger like utenfor kysten og har vært spansk siden 1673. Den lille øygruppen er i dag under spansk militær kontroll og har ingen fast sivil befolkning.

“Islas Chafarinas” består av tre små øyer utenfor Marokko. Spania tok kontroll over dem i 1848. I dag har de militær og vitenskapelig betydning.

Øya “Alborán” ligger omtrent halvveis mellom Sør-Spania og Nord-Afrika, men nærmere den afrikanske kysten. Spania har hatt suverenitet over øya siden 1540, og øya hører administrativt til provinsen Almería.

Marokko anklages for kynisk spill med menneskeliv

“Perejil” er en ubebodd klippeøy rundt 200 meter fra Marokkos kyst. I 2002 utløste den en alvorlig diplomatisk og militær krise mellom Spania og Marokko.

Marokko gjør krav på flere av disse spanske besittelsene, i tillegg til eksklavene Ceuta og Melilla. Spania fastholder imidlertid sin suverenitet.

Foto: Peñón de Vélez de la Gomera er en av Spanias små besittelser på Nord-Afrikas kyst. Den 85 meter lange grensen mot Marokko regnes som verdens korteste internasjonale landegrense (Wikipedia).

]]> https://dittspania.es/derfor-er-de-to-byene-ceuta-og-melilla-spanske/ Sat, 01 Aug 2026 09:17:00 +0000 https://dittspania.es/?p=8281 Mens tusenvis av migranter forsøker å ta seg inn i Ceuta fra Marokko, dukker et gammelt spørsmål stadig opp: Hvorfor er egentlig to spanske byer plassert i Nord-Afrika?

Svaret ligger flere hundre år tilbake i historien – lenge før dagens grenser og migrasjonskrise:

Marokko anklages for kynisk spill med menneskeliv

Ceuta ble erobret av Portugal i 1415, som et ledd i den portugisiske ekspansjonen langs Nord-Afrikas kyst. Da Portugal og Spania senere ble samlet under samme konge, kom Ceuta under spansk kontroll.

Da Portugal igjen ble selvstendig i 1640, valgte Ceuta å forbli spansk. Dette ble formelt anerkjent i Lisboa-traktaten i 1668.

Den andre eksklaven, Melilla, har en enda lengre spansk historie. Byen ble erobret av det daværende kongedømmet Castilla i 1497.

Byen har gjennom historien utviklet seg til en viktig spansk festningsby på den nordafrikanske kysten. Spania befestet senere området ytterligere gjennom flere konflikter med marokkanske styrker.

Da Marokko ble uavhengig fra de franske og spanske protektoratene i 1956, forble både Ceuta og Melilla spanske. Marokko har siden krevd at byene skal tilbakeføres, men Spania avviser dette og betrakter dem som integrerte deler av sitt land.

Dermed har Spania i dag EUs eneste to landgrenser mot Afrika. Det er nettopp denne geografien som gjør dem så utsatte i migrasjonsspørsmålet. Ceuta og Melilla er nemlig inngangsporter til EU.

Dette har flere ganger ført til dramatiske grensekriser. Når migranter forsøker å klatre over grensestengslene, svømme rundt dem eller presse seg gjennom grenseovergangene, kan resultatet bli masseankomster på kort tid.

Flere åpninger mellom Middelhavet og Atlanterhavet

Samtidig har forholdet mellom Marokko og Spania gjort migrasjonen til et politisk betent spørsmål, enkelte ganger også et middel for å legge press på Madrid, blir det hevdet.

Foto: Solnedgang over den sjarmerende spanske festningsbyen Ceuta.

]]> https://dittspania.es/marokko-anklages-for-kynisk-spill-med-menneskeliv/ Fri, 31 Jul 2026 10:04:16 +0000 https://dittspania.es/?p=8259 Den nye migrantbølgen mot de spanske eksklavene Ceuta og Melilla har utløst kraftige reaksjoner. Flere spanske politikere og kommentatorer mener Marokko bevisst lar tusenvis av egne borgere risikere livet for å presse Spania.

Natt til fredag 31. juli utviklet situasjonen seg dramatisk. Ifølge den spanske regjeringens foreløpige anslag tok rundt 49.000 migranter seg inn i Ceuta i løpet av 24 timer, mens ytterligere 300–400 krysset grensen til Melilla.

Flere enn 1.500 har svømt til Ceuta på én uke

Dersom tallene bekreftes, er dette den største migrasjonskrisen ved Spanias afrikanske grenser noensinne. Myndighetene understreker samtidig at tallene fortsatt er foreløpige.

Minst 19 personer skal ha omkommet, mens mange er reddet fra havet med alvorlig nedkjøling og utmattelse. Mottakssystemet i Ceuta er presset langt over bristepunktet.

Ledende spanske medier som El País, Cadena SER og nyhetsbyrået Europa Press peker på at omfanget av grensepasseringene vanskelig kan forklares uten at marokkanske myndigheter har redusert grensekontrollen.

Flere analytikere viser til at Rabat tidligere har brukt migrasjon som diplomatisk pressmiddel mot Spania, blant annet under Ceuta-krisen i 2021.

På lederplass skriver El País at enhver bruk av migrasjon som politisk press er uakseptabel, og at mennesker ikke kan behandles som forhandlingskort i diplomatiske konflikter.

Samtidig peker avisen på at fattigdom og manglende framtidsutsikter gjør tusenvis av unge marokkanere villige til å ta enorme risikoer.

Et regjeringsnært marokkansk medium har samtidig omtalt Ceuta og Melilla som «okkuperte byer» og hevdet at de en dag vil bli en del av Marokko.

Uttalelsene har styrket mistanken i Spania om at masseankomstene ikke bare skyldes migrasjonspress, men også politiske signaler fra marokkanske myndigheter.

Spania vil legalisere 500.000 immigranter

For Spania er situasjonen blitt en dobbel krise – både humanitær og sikkerhetspolitisk. Mens mennesker fortsetter å kaste seg ut i havet i håp om et bedre liv, vokser kritikken mot det mange beskriver som et kynisk spill der menneskeliv brukes som pressmiddel.

Illustrasjonsfoto