I dag, 18. juli, er det 90 år siden general Francisco Francos militærkupp spredte seg til det spanske fastlandet og utløste den spanske borgerkrigen.
Konflikten kostet anslagsvis mellom 500.000 og 600.000 mennesker livet og la grunnlaget for nær 40 år med diktatur.
Franco-diktaturet – dårlige år for Spania
Kuppet startet i Spansk Marokko 17. juli 1936 og spredte seg dagen etter til fastlandet. Spania ble delt i to: På den ene siden sto nasjonalistene under Franco, støttet av Nazi-Tyskland og Mussolinis Italia.
På den andre siden sto den demokratisk valgte republikken, som fikk støtte fra Sovjetunionen, Mexico og frivillige fra hele verden gjennom de internasjonale brigadene.
Krigen endte i april 1939 med Francos seier. Deretter fulgte et diktatur som varte fram til hans død i november 1975.
Nitti år senere er borgerkrigen fortsatt et politisk betent tema i Spania. Statsminister Pedro Sánchez’ regjering har brukt loven om «demokratisk minne» til å fjerne Franco-symboler fra offentlige rom og finansiere oppgraving og identifisering av ofre som fortsatt ligger i massegraver rundt om i landet.
Statsborgerskap til de internasjonale brigadene
Mange historikere peker på at dagens politiske polarisering – mellom venstre og høyre og mellom sentralmakten og regioner som Catalonia og Baskerland – fortsatt bærer preg av skillelinjene som ble trukket opp i 1936.
Bildet: «Guernica« er et verdensberømt oljemaleri fra 1937 av den spanske kunstneren Pablo Picasso. Det regnes som et av kunsthistoriens mest kraftfulle og gripende antikrigssymboler. Maleriet ble laget som en direkte reaksjon på nasjonalistenes terrorbombingen av den baskiske byen Guernica under den spanske borgerkrigen. Maleriet henger i dag i Reina Sofía-museet i Madrid.
