Den ferske PISA-rapporten fra OECD viser kraftig tilbakegang i skoleprestasjonene i både Spania og Norge. Elever i begge land ligger under OECD-gjennomsnittet i naturfag, matematikk og lesing.
Spanske 15-åringer gjør det bedre enn norske elever i naturfag og matematikk. I naturfag får Spania 477 poeng, mot 470 i Norge. I matematikk ligger Spania på 457 poeng, mot 452 i Norge. I lesing er bildet annerledes: Norge får 453 poeng, mens Spania får 451.
Derfor sliter mange spanjoler fortsatt med engelsk
PISA 2025 har naturfag som hovedområde. For Norges del er naturfagresultatet omtrent på samme nivå som i 2022. Derimot har Norge hatt en kraftig tilbakegang i matematikk og lesing.
Lesingen er særlig bekymringsfull. I Norge hadde 34 prosent av elevene resultater under PISAs mestringsnivå 2, som OECD bruker som grensen for minimumskompetanse.
Også Spania har fått sine svakeste resultater i PISA-historien i de tre hovedområdene. Landet fikk 477 poeng i naturfag, 457 i matematikk og 451 i lesing. OECD-gjennomsnittet var henholdsvis 482, 463 og 461 poeng.
PISA undersøker kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. I 2025 deltok rundt 760.000 elever i 91 land og økonomier.
Det finnes ikke én offisiell samlet «topp 10»-rangering for PISA. OECD peker likevel på at Kina og Singapore er de to høyest presterende utdanningssystemene samlet sett på tvers av naturfag, matematikk og lesing.
Estland, Japan, Sør-Korea, Macao, Taiwan og Storbritannia er også blant de ti beste i alle de tre hovedfagene. Finland ligger fortsatt over OECD-gjennomsnittet i alle tre fagområder.
Resultatene har utløst en kraftig politisk debatt i Spania. Opposisjonen har blant annet brukt begreper som «utdanningskollaps» og kritisert regjeringens skolepolitikk.
Middels gode engelskkunnskaper blant spanjoler
OECD peker på flere mulige sammenhenger bak den internasjonale tilbakegangen, blant annet økt digitalisering, mer skjermtid og svakere lesevaner.
