Spanske 15-åringer gjør det bedre enn norske elever i naturfag og matematikk. I naturfag får Spania 477 poeng, mot 470 i Norge. I matematikk ligger Spania på 457 poeng, mot 452 i Norge. I lesing er bildet annerledes: Norge får 453 poeng, mens Spania får 451.

Derfor sliter mange spanjoler fortsatt med engelsk

PISA 2025 har naturfag som hovedområde. For Norges del er naturfagresultatet omtrent på samme nivå som i 2022. Derimot har Norge hatt en kraftig tilbakegang i matematikk og lesing.

Lesingen er særlig bekymringsfull. I Norge hadde 34 prosent av elevene resultater under PISAs mestringsnivå 2, som OECD bruker som grensen for minimumskompetanse.

Også Spania har fått sine svakeste resultater i PISA-historien i de tre hovedområdene. Landet fikk 477 poeng i naturfag, 457 i matematikk og 451 i lesing. OECD-gjennomsnittet var henholdsvis 482, 463 og 461 poeng.

PISA undersøker kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. I 2025 deltok rundt 760.000 elever i 91 land og økonomier.

Det finnes ikke én offisiell samlet «topp 10»-rangering for PISA. OECD peker likevel på at Kina og Singapore er de to høyest presterende utdanningssystemene samlet sett på tvers av naturfag, matematikk og lesing.

Estland, Japan, Sør-Korea, Macao, Taiwan og Storbritannia er også blant de ti beste i alle de tre hovedfagene. Finland ligger fortsatt over OECD-gjennomsnittet i alle tre fagområder.

Resultatene har utløst en kraftig politisk debatt i Spania. Opposisjonen har blant annet brukt begreper som «utdanningskollaps» og kritisert regjeringens skolepolitikk.

Middels gode engelskkunnskaper blant spanjoler

OECD peker på flere mulige sammenhenger bak den internasjonale tilbakegangen, blant annet økt digitalisering, mer skjermtid og svakere lesevaner.

Dette hevder dommer María Tardón ved Audiencia Nacional, en spesialisert spansk domstol for særlig alvorlige og komplekse saker med nasjonal eller internasjonal betydning.

Spanjolenes største bekymring: Ceuta og innvandringen

Dommer Tardón har nå besluttet å overta etterforskningen av masseinnvandringen til den spanske eksklaven Ceuta 30. og 31. juli. Det skriver avisen El País.

Hun viser til mistanke om alvorlige lovbrudd som kan ha truet Spanias territorielle integritet, nasjonale sikkerhet og rettighetene til innbyggerne. Saken kan samtidig utløse en alvorlig politisk krise for regjeringen i Madrid.

I en 26 sider lang kjennelse viser Tardón til en politirapport som konkluderer med at hendelsene neppe var tilfeldige eller spontane. Migrasjonen kan ifølge dommeren ha fungert som et skalkeskjul for et forsøk på å destabilisere Spanias sikkerhet.

Det mest oppsiktsvekkende er dommerens beskrivelse av rollen til marokkanske sikkerhetsstyrker. Hun skriver at det er dokumentert en «klar og utvilsom» tilrettelegging fra marokkansk territorium.

Ifølge kjennelsen skal marokkanske politifolk ikke bare ha tillatt massebevegelsen, men aktivt guidet migranter mot grenseovergangene og hjulpet dem med å finne veier gjennom hindringene.

Derfor er de to byene Ceuta og Melilla spanske

Opplysningene setter forholdet mellom Madrid og Rabat under kraftig press. Samtidig øker det politiske presset mot den spanske regjeringen.

Dersom etterforskningen avdekker at Marokko bevisst bidro til å undergrave spansk grensekontroll, kan saken utvikle seg til en regjeringskrise i Madrid.

Kartillustrasjonen viser hvilken strategisk viktig beliggenhet den spanske eksklaven Ceuta rett ut mot Gibraltarstredet har (Wikimedia Commons)

For første gang siden 2024 topper innvandring listen over det spanjolene mener er landets største utfordring. Det viser en fersk meningsmåling fra analyseinstituttet “More in Common” og som tv-stasjonen La Sexta omtaler.

Derfor er de to byene Ceuta og Melilla spanske

I mai rangerte innvandring som nummer fire blant landets viktigste problemer. Bolig var suverent på topp blant 40 prosent av de spurte. Deretter fulgte inflasjon og korrupsjon.

I juli klatret innvandring til tredjeplassen. Siden har bekymringen økt ytterligere. Mye tyder på at den massive og svært uvanlige migrasjonbølgen fra Marokko til den spanske eksklaven Ceuta kan være forklaringen.

I slutten av juli passerte flere enn 70.000 mennesker over grensen mellom Marokko og Ceuta. En måned senere kan det fortsatt være inntil 5.000 som ikke har reist tilbake til Marokko.

Andelen spanjoler som trekker fram innvandring som én av Spanias tre største utfordringer, har nå økt fra 29,9 til 45,9 prosent.

Det er en økning på 16 prosentpoeng på bare to måneder. Dermed har innvandring passert både bolig og korrupsjon.

“More in Common” omtaler utviklingen som «Ceuta-effekten» og peker samtidig på et mer polarisert spansk samfunn.

Spania har mer enn Ceuta og Melilla i Nord-Afrika

Bekymringen for innvandring har økt på tvers av velgergrupper, også blant velgere som ennå ikke har bestemt seg for hvilket parti de vil stemme på.

For spanske politikere er budskapet vanskelig å overse: Migrasjon har gått fra å være én av flere bekymringer til å bli den største saken i den spanske opinionen.

Illustrasjonsfoto

Volkswagen-konsernet, som eier den spanske bilprodusenten, skal ifølge det tyske næringslivsmagasinet “WirtschaftsWoche” planlegge å avvikle SEAT-merket senest ved utgangen av 2029. Dette melder den spanske tv-stasjonen La Sexta.

Dette er den spanske folkebilen: Seat 600

Opplysningene kommer fra et konfidensielt dokument som skal behandles av Volkswagens representantskapen av denærmeste dagene. Konsernet ønsker ikke å kommentere interne dokumenter.

Bilmerket SEAT ble grunnlagt i 1950, og produksjonen startet i 1953 ved fabrikken i Barcelonas Zona Franca.

Fire år senere kom SEAT 600, bilen som skulle bli et symbol på mobilitet, frihet og Spanias økonomiske utvikling. Modellen ble en enorm salgssuksess og fikk en sentral plass i landets etterkrigshistorie.

Senere fulgte ikoniske modeller som Ibiza og León. I 1986 ble SEAT en del av Volkswagen-konsernet.

I 1993 åpnet den nye fabrikken i Martorell, som siden har vært et sentralt produksjonssenter for selskapet.

Et vendepunkt kom i 2018, da Volkswagen-konsernet lanserte CUPRA som et eget bilmerke. CUPRA har siden vokst kraftig, Volkswagen ser nå ut til å prioritere CUPRA fremfor SEAT i kampen om mer lønnsomme og elektrifiserte biler.

Nå leder Spania elbil-boomen i Europa

Samtidig er SEATs fremtid ikke formelt avgjort. Volkswagen omtaler fortsatt SEAT og CUPRA samlet i konsernets virksomhetsstruktur, og SEAT & CUPRA leverte et positivt driftsresultat i første halvår 2026.

Den rekordvarme sommeren er ikke bare en belastning for mennesker og natur. Den kan også bli svært dyr for den spanske økonomien, skriver avisen «El Periódico».

Masseturismen kveler økonomien i flere kommuner

En analyse fra Triodos Bank anslår at ekstremvarmen i Europa kan redusere EUs BNP med rundt én prosent i 2026, tilsvarende om lag 180 milliarder euro. Spania er blant landene som ventes å bli hardest rammet.

Lavere arbeidsproduktivitet er en av de viktigste økonomiske konsekvensene. Høy varme gjør det vanskeligere å arbeide effektivt, samtidig som også jordbruk, energiproduksjon og transport blir rammet.

Triodos Bank opplyser at Spania i 2026 allerede hadde registrert 33 dager med unormalt høy varme, mot 24 dager i gjennomsnitt i EU.

Et tidligere estimat fra Allianz Research viser samtidig hvor store kostnadene ved hetebølger kan bli. Allianz beregnet i 2025 at hetebølgene det året kunne redusere Spanias BNP med inntil 1,4 prosentpoeng.

Også den spanske turistnæringen kan bli rammet. Forskning fra CaixaBank Research viser at turister som opplever de mest ekstreme varmeepisodene under oppholdet i Spania, har rundt 15 prosent lavere sannsynlighet for å returnere enn turister som opplever temperaturer nærmere det historisk normale.

Analysen viser samtidig at turister som kommer tilbake, i større grad kan velge kjøligere reisemål eller andre tidspunkter på året. Klimaendringene kan dermed påvirke ikke bare hvor mange turister som besøker Spania, men også hvor og når de reiser.

Spania-turismen øker mest i lavsesongen

Det peker mot et stadig tydeligere paradoks: Spania er avhengig av sol og varme for å tiltrekke seg turister. Men når temperaturene blir ekstreme, kan det samme klimaet begynne å svekke attraktiviteten til enkelte av landets mest populære reisemål.

Dermed har «marca blanca» («hvitt merke») gått fra å være et billig alternativ til å bli en av de viktigste drivkreftene i spansk dagligvarehandel.

Spania innfører flaskepant fra november

I 2025 utgjorde egne merkevarer 45,6 prosent av verdien i det spanske markedet for dagligvarer og andre storforbruksvarer. Det er en økning på 1,7 prosentpoeng fra året før, ifølge Worldpanel by Numerator, som analyserer forbrukernes faktiske kjøp.

Prispresset har vært en viktig årsak til utviklingen. Men det handler ikke lenger bare om å spare penger.

Egne merkevarer har fått større tillit, og mange forbrukere oppfatter dem i dag som et reelt alternativ til de kjente produsentmerkene. Utviklingen har samtidig bidratt til at kjedene med stort innslag av egne produkter vokser raskt.

Forskjellene mellom supermarkedkjedene er store. Målt som andel av kjedenes eget salg lå egne merkevarer i 2025 på:

1. Lidl – 80,7 prosent
2. Mercadona – 77,8 prosent
3. Aldi – 74,5 prosent
4. DIA – 65,1 prosent
5. Carrefour – 33,3 prosent

Hos Lidl, Mercadona og Aldi står egne merkevarer dermed for mellom tre av fire og fire av fem euro i omsetning.

Det er særlig vanlige hverdagsprodukter som forbindes med «marca blanca», blant annet melk, pasta, ris, kaffe, kjeks og rengjøringsprodukter. Men utviklingen omfatter stadig flere produktkategorier.

De tradisjonelle merkevarene er likevel langt fra slått ut. Kjente produsenter har fortsatt en sterk posisjon i deler av dagligvaremarkedet, og mange forbrukere kombinerer egne merkevarer med tradisjonelle merkevarer når de handler.

Laks ut – kylling inn: Sterk prisøkning på mat

Utviklingen er likevel vanskelig å overse: «Marca blanca» er ikke lenger bare spanjolenes spareløsning.

Den er blitt en helt vanlig del av handlekurven – og i flere av Spanias største supermarkedkjeder er den allerede normalen.

Illustrasjonen er KI-generert

Det tradisjonelle spanske jernbanenettet har en sporvidde på 1.668 millimeter. Det kalles iberisk sporvidde og ble valgt på 1800-tallet. I dag har Spania dette bredsporet jernbanenett på til sammen rundt 11.000 kilometer.

Fly og tog sikreste transportmiddel i Spania

En utbredt myte sier at den bredsporede skinnegangen ble valgt for å hindre militære invasjoner fra Frankrike, ved at franske tog ikke kunne kjøre rett over grensen.

Den offisielle årsaken fra 1840-tallet var imidlertid en teknisk vurdering: Myndighetene trodde det røffe, spanske fjellterrenget krevde bredere spor og større damplokomotiver for å takle de bratte stigningene.

Den tradisjonelle sporvidden er betydelig bredere enn den europeiske standarden på 1.435 millimeter, som brukes i de fleste andre land på kontinentet.

Resultatet har lenge vært en logistisk utfordring for togtrafikken over landegrensene, ettersom et vanlig spansk tog ikke uten videre kan fortsette inn på det franske eller øvrige europeiske jernbanenettet.

Men så kom høyhastighetsrevolusjonen. Da den første AVE-strekningen mellom Madrid og Sevilla åpnet i 1992, valgte Spania å bygge med europeisk standardsporvidde.

AVE-togene (Alta Velocidad Española) kjører på et helt separat nettverk i hastigheter på 300 km/t eller mer, avhengig av togtype og strekning.

I dag har Spania passert 4.000 kilometer med standardsporet høyhastighetsbane. Det gjør nettet til det mest omfattende i Europa, og det nest største i verden etter Kina.

AVE og andre høyhastighetsoperatører forbinder nå Madrid med byer som Barcelona, Valencia, Alicante, Málaga, Sevilla og Zaragoza.

De to systemene lever i dag side om side i beste velgående. For å løse floken bruker spanske jernbaneselskaper tog med variabel sporvidde.

Første større ulykke med lyntog i Spania

Gjennom spesialbygde skifteanlegg langs linjen kan togene endre sporvidde automatisk i lav hastighet, uten at passasjerene må bytte tog. Det er en høyteknologisk og fascinerende løsning på et gammelt, historisk problem.

Kilder: Adif (det spanske jernbaneverket) og Renfe (den statligespanske jernbaneoperatøren)

Illustrasjonen er KI-generert

Ifølge landets statlige meteorologiske institutt, Aemet, er det «praktisk talt sikkert» at årets sommer setter ny varmerekord.

Spania-turismen øker mest i lavsesongen

De foreløpige målingene viser en gjennomsnittstemperatur hele 2,5 grader over normalen for perioden 1991–2020, skriver El País.

Det betyr at 2026 passerer de tidligere rekordårene 2025 og 2022. Sommeren 2025 lå 2,1 grader over normalen, mens 2022 lå 2,0 grader over.

– Siden midten av mai har temperaturene vært klart høyere enn normalt, bortsett fra i noen korte perioder, opplyser Aemet.

Og varmen kan komme tilbake for fullt. Meteorologene venter fortsatt svært høye temperaturer også når kalenderen snart viser september.

Når hele året så langt blir sett under ett, blir bildet enda tydeligere. Perioden januar–august 2026 er den varmeste som er registrert i fastlands-Spania siden målingene startet i 1961.

Aemet peker på at utviklingen ikke handler om én enkelt ekstrem sommer. Klimaendringene bidrar til at hetebølger kommer oftere, varer lenger og blir kraftigere.

Konsekvensene merkes også i naturen. Per 18. august var rundt 255.000 hektar skogareal berørt av skogbranner i Spania i år. Det tilsvarer omtrent 357.000 fotballbaner.

40 grader får spanjolene til å droppe isbitene

Samtidig har Middelhavet opplevd ekstrem varme. Ved Sa Dragonera, vest for Mallorca, ble det i august målt over 33 grader i havoverflaten. Målingen ble omtalt som rekord for temperaturen i åpent Middelhavsfarvann.

Sommeren går mot slutten, men for mange nordmenn er Spania-ferien langt fra over. Og det kan være gode nyheter for lommeboka.

Slik fikser du den spanske sommervarmen

September har de siste årene blitt stadig mer populær som feriemåned. Ifølge den spanske nettavisen “20 Minutos” velger nå 17 prosent av spanjolene september når de planlegger ferie.

En viktig årsak er prisene. Tall fra reisesøkemotoren “Kayak” viser at flybilletter i september og oktober i gjennomsnitt er 25 prosent billigere enn om sommeren.

Hotellprisene er i gjennomsnitt 21 prosent lavere, mens leiebil kan koste hele 27 prosent mindre.

Spanias mest elegante våpen mot sommervarmen

I tillegg slipper du unna den aller mest intense høysesongen. Det betyr ofte færre mennesker på strendene og ved severdighetene – samtidig som været mange steder fortsatt er svært sommerlig.

]]> https://dittspania.es/spania-om-kong-harald-ansvar-verdighet-enkelhet/ Fri, 28 Aug 2026 11:43:12 +0000 https://dittspania.es/?p=8362 Dødsfallet til kong Harald V får fredag stor oppmerksomhet i Spania. Kong Felipe VI og dronning Letizia har sendt sine kondolanser til den norske kongefamilien.

I en melding på «X» uttrykker de «dyp sorg» over Haralds bortgang og beskriver ham som et forbilde når det gjelder «responsabilidad, dignidad, sencillez y dedicación incansable al servicio» (ansvar, verdighet, enkelhet og utrettelig innsats) for sitt folk og sitt land.

Det spanske kongeparet trekker også fram Haralds 35 år på den norske tronen: – Vår medfølelse, med broderlig hengivenhet, til den norske kongefamilien, skriver Felipe og Letizia.

Avisen “El País” beskriver hvordan kong Harald V gjennom flere tiår arbeidet for å gi kongehuset en moderne og folkelig profil.

Også den spanske kongefamilien har hatt et nært forhold til den norske. Harald og dronning Sonja var blant de prominente gjestene under bryllupet til Felipe og Letizia i Madrid i 2004.

Haralds bortgang markerer samtidig et generasjonsskifte i Europas kongehus. Sønnen Haakon overtar tronen som 53-åring, etter at Harald døde fredag morgen, 89 år gammel.

I Spania er det særlig bildet av kong Harald som en pliktoppfyllende, jordnær og respektert konge som går igjen.