Her er en forklaring på opphavet til navnene på de spanske måltidene gjennom døgnet; «el desayuno» (frokosten), «el almuerzo» (lunsjen), «la merienda» (mellommåltidet) og «la cena» (middagen).
Ordet «desayuno» kommer fra verbet desayunar, som betyr «å bryte fasten». Det består av prefikset des- (som betyr «å oppheve» eller «motsatt») og substantivet ayuno (faste).
Frokost betegner dermed måltidet som bryter nattens faste. Måltidet spises i dag ofte rett etter at spanjolene står opp, men slik har det ikke alltid vært.
I katolske land i middelalderen skulle – i henhold til religiøs tradisjon – ingen mat spises før etter at man hadde deltatt på dagens første religiøse messe.
Visse grupper fikk likevel lov til å lov til å spise frokost; syke mennesker, eldre, gravide kvinner, små barn og arbeidere som trengte energi før jobb.
Spansk favoritt med 400 år lang historie
Ordet «El almuerzo» – lunsjen som i dag vanligvis inntas fra kl. 14 – betyr «en bit» eller «å ta en munnfull». Ordet har latinsk rot, men stavelsen «al» tyder også på arabisk påvirkning på ordet. Araberne kontrollerte jo det meste av Den iberiske halvøyen i nesten 800 år!
«La merienda» er et mindre mellommåltid som vanligvis nytes rundt kl. 16-17. Ordet kommer fra det latinske verbet «merere» som betyr «å tjene» eller «å fortjene». I moderne spansk betyr verbet «merecer» «å fortjene».
I middelalderen refererte «merenda» til en enkel matbit som ble gitt til arbeidere som belønning for arbeidet eller noe som de «fortjente». Måltidet består vanligvis av frukt, kjeks eller brød.
Pattegrisen fra Segovia får EU-beskyttelse
Dagens siste måltid er «la cena» (middag). Ordet har røtter i det latinske ordet cena som også betydde kveldsmåltid. På latin refererte dette til dagens hovedmåltid, som i romertiden ofte ble spist om ettermiddagen eller tidlig kveld.
Over tid skiftet hovedmåltidet «el almuerzo» til tidlig ettermiddag i spansk kultur, og «la cena» kom dermed til å betegne det siste måltidet om kvelden, et mindre måltid enn «el almuerzo».
