Spanske 15-åringer gjør det bedre enn norske elever i naturfag og matematikk. I naturfag får Spania 477 poeng, mot 470 i Norge. I matematikk ligger Spania på 457 poeng, mot 452 i Norge. I lesing er bildet annerledes: Norge får 453 poeng, mens Spania får 451.

Derfor sliter mange spanjoler fortsatt med engelsk

PISA 2025 har naturfag som hovedområde. For Norges del er naturfagresultatet omtrent på samme nivå som i 2022. Derimot har Norge hatt en kraftig tilbakegang i matematikk og lesing.

Lesingen er særlig bekymringsfull. I Norge hadde 34 prosent av elevene resultater under PISAs mestringsnivå 2, som OECD bruker som grensen for minimumskompetanse.

Også Spania har fått sine svakeste resultater i PISA-historien i de tre hovedområdene. Landet fikk 477 poeng i naturfag, 457 i matematikk og 451 i lesing. OECD-gjennomsnittet var henholdsvis 482, 463 og 461 poeng.

PISA undersøker kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. I 2025 deltok rundt 760.000 elever i 91 land og økonomier.

Det finnes ikke én offisiell samlet «topp 10»-rangering for PISA. OECD peker likevel på at Kina og Singapore er de to høyest presterende utdanningssystemene samlet sett på tvers av naturfag, matematikk og lesing.

Estland, Japan, Sør-Korea, Macao, Taiwan og Storbritannia er også blant de ti beste i alle de tre hovedfagene. Finland ligger fortsatt over OECD-gjennomsnittet i alle tre fagområder.

Resultatene har utløst en kraftig politisk debatt i Spania. Opposisjonen har blant annet brukt begreper som «utdanningskollaps» og kritisert regjeringens skolepolitikk.

Middels gode engelskkunnskaper blant spanjoler

OECD peker på flere mulige sammenhenger bak den internasjonale tilbakegangen, blant annet økt digitalisering, mer skjermtid og svakere lesevaner.

Dette hevder dommer María Tardón ved Audiencia Nacional, en spesialisert spansk domstol for særlig alvorlige og komplekse saker med nasjonal eller internasjonal betydning.

Spanjolenes største bekymring: Ceuta og innvandringen

Dommer Tardón har nå besluttet å overta etterforskningen av masseinnvandringen til den spanske eksklaven Ceuta 30. og 31. juli. Det skriver avisen El País.

Hun viser til mistanke om alvorlige lovbrudd som kan ha truet Spanias territorielle integritet, nasjonale sikkerhet og rettighetene til innbyggerne. Saken kan samtidig utløse en alvorlig politisk krise for regjeringen i Madrid.

I en 26 sider lang kjennelse viser Tardón til en politirapport som konkluderer med at hendelsene neppe var tilfeldige eller spontane. Migrasjonen kan ifølge dommeren ha fungert som et skalkeskjul for et forsøk på å destabilisere Spanias sikkerhet.

Det mest oppsiktsvekkende er dommerens beskrivelse av rollen til marokkanske sikkerhetsstyrker. Hun skriver at det er dokumentert en «klar og utvilsom» tilrettelegging fra marokkansk territorium.

Ifølge kjennelsen skal marokkanske politifolk ikke bare ha tillatt massebevegelsen, men aktivt guidet migranter mot grenseovergangene og hjulpet dem med å finne veier gjennom hindringene.

Derfor er de to byene Ceuta og Melilla spanske

Opplysningene setter forholdet mellom Madrid og Rabat under kraftig press. Samtidig øker det politiske presset mot den spanske regjeringen.

Dersom etterforskningen avdekker at Marokko bevisst bidro til å undergrave spansk grensekontroll, kan saken utvikle seg til en regjeringskrise i Madrid.

Kartillustrasjonen viser hvilken strategisk viktig beliggenhet den spanske eksklaven Ceuta rett ut mot Gibraltarstredet har (Wikimedia Commons)

For første gang siden 2024 topper innvandring listen over det spanjolene mener er landets største utfordring. Det viser en fersk meningsmåling fra analyseinstituttet “More in Common” og som tv-stasjonen La Sexta omtaler.

Derfor er de to byene Ceuta og Melilla spanske

I mai rangerte innvandring som nummer fire blant landets viktigste problemer. Bolig var suverent på topp blant 40 prosent av de spurte. Deretter fulgte inflasjon og korrupsjon.

I juli klatret innvandring til tredjeplassen. Siden har bekymringen økt ytterligere. Mye tyder på at den massive og svært uvanlige migrasjonbølgen fra Marokko til den spanske eksklaven Ceuta kan være forklaringen.

I slutten av juli passerte flere enn 70.000 mennesker over grensen mellom Marokko og Ceuta. En måned senere kan det fortsatt være inntil 5.000 som ikke har reist tilbake til Marokko.

Andelen spanjoler som trekker fram innvandring som én av Spanias tre største utfordringer, har nå økt fra 29,9 til 45,9 prosent.

Det er en økning på 16 prosentpoeng på bare to måneder. Dermed har innvandring passert både bolig og korrupsjon.

“More in Common” omtaler utviklingen som «Ceuta-effekten» og peker samtidig på et mer polarisert spansk samfunn.

Spania har mer enn Ceuta og Melilla i Nord-Afrika

Bekymringen for innvandring har økt på tvers av velgergrupper, også blant velgere som ennå ikke har bestemt seg for hvilket parti de vil stemme på.

For spanske politikere er budskapet vanskelig å overse: Migrasjon har gått fra å være én av flere bekymringer til å bli den største saken i den spanske opinionen.

Illustrasjonsfoto

I en melding på «X» uttrykker de «dyp sorg» over Haralds bortgang og beskriver ham som et forbilde når det gjelder «responsabilidad, dignidad, sencillez y dedicación incansable al servicio» (ansvar, verdighet, enkelhet og utrettelig innsats) for sitt folk og sitt land.

Det spanske kongeparet trekker også fram Haralds 35 år på den norske tronen: – Vår medfølelse, med broderlig hengivenhet, til den norske kongefamilien, skriver Felipe og Letizia.

Avisen “El País” beskriver hvordan kong Harald V gjennom flere tiår arbeidet for å gi kongehuset en moderne og folkelig profil.

Også den spanske kongefamilien har hatt et nært forhold til den norske. Harald og dronning Sonja var blant de prominente gjestene under bryllupet til Felipe og Letizia i Madrid i 2004.

Haralds bortgang markerer samtidig et generasjonsskifte i Europas kongehus. Sønnen Haakon overtar tronen som 53-åring, etter at Harald døde fredag morgen, 89 år gammel.

I Spania er det særlig bildet av kong Harald som en pliktoppfyllende, jordnær og respektert konge som går igjen.

Spania har flere små territorier og øyer langs den nordafrikanske kysten. Flere har vært under spansk kontroll i flere hundre år.

Derfor er de to byene Ceuta og Melilla spanske

“Peñón de Vélez de la Gomera” er en bitteliten spansk besittelse på den marokkanske nordkysten. Spania erobret klippen første gang i 1508, mistet den igjen, og har hatt sammenhengende kontroll siden 1564.

Etter et jordskjelv på 1930-tallet ble klippen landfast med Afrika. Den 85 meter lange grensen mot Marokko regnes som verdens korteste internasjonale landgrense.

“Peñón de Alhucemas” ligger like utenfor kysten og har vært spansk siden 1673. Den lille øygruppen er i dag under spansk militær kontroll og har ingen fast sivil befolkning.

“Islas Chafarinas” består av tre små øyer utenfor Marokko. Spania tok kontroll over dem i 1848. I dag har de militær og vitenskapelig betydning.

Øya “Alborán” ligger omtrent halvveis mellom Sør-Spania og Nord-Afrika, men nærmere den afrikanske kysten. Spania har hatt suverenitet over øya siden 1540, og øya hører administrativt til provinsen Almería.

Marokko anklages for kynisk spill med menneskeliv

“Perejil” er en ubebodd klippeøy rundt 200 meter fra Marokkos kyst. I 2002 utløste den en alvorlig diplomatisk og militær krise mellom Spania og Marokko.

Marokko gjør krav på flere av disse spanske besittelsene, i tillegg til eksklavene Ceuta og Melilla. Spania fastholder imidlertid sin suverenitet.

Foto: Peñón de Vélez de la Gomera er en av Spanias små besittelser på Nord-Afrikas kyst. Den 85 meter lange grensen mot Marokko regnes som verdens korteste internasjonale landegrense (Wikipedia).

]]> https://dittspania.es/marokko-anklages-for-kynisk-spill-med-menneskeliv/ Fri, 31 Jul 2026 10:04:16 +0000 https://dittspania.es/?p=8259 Den nye migrantbølgen mot de spanske eksklavene Ceuta og Melilla har utløst kraftige reaksjoner. Flere spanske politikere og kommentatorer mener Marokko bevisst lar tusenvis av egne borgere risikere livet for å presse Spania.

Natt til fredag 31. juli utviklet situasjonen seg dramatisk. Ifølge den spanske regjeringens foreløpige anslag tok rundt 49.000 migranter seg inn i Ceuta i løpet av 24 timer, mens ytterligere 300–400 krysset grensen til Melilla.

Flere enn 1.500 har svømt til Ceuta på én uke

Dersom tallene bekreftes, er dette den største migrasjonskrisen ved Spanias afrikanske grenser noensinne. Myndighetene understreker samtidig at tallene fortsatt er foreløpige.

Minst 19 personer skal ha omkommet, mens mange er reddet fra havet med alvorlig nedkjøling og utmattelse. Mottakssystemet i Ceuta er presset langt over bristepunktet.

Ledende spanske medier som El País, Cadena SER og nyhetsbyrået Europa Press peker på at omfanget av grensepasseringene vanskelig kan forklares uten at marokkanske myndigheter har redusert grensekontrollen.

Flere analytikere viser til at Rabat tidligere har brukt migrasjon som diplomatisk pressmiddel mot Spania, blant annet under Ceuta-krisen i 2021.

På lederplass skriver El País at enhver bruk av migrasjon som politisk press er uakseptabel, og at mennesker ikke kan behandles som forhandlingskort i diplomatiske konflikter.

Samtidig peker avisen på at fattigdom og manglende framtidsutsikter gjør tusenvis av unge marokkanere villige til å ta enorme risikoer.

Et regjeringsnært marokkansk medium har samtidig omtalt Ceuta og Melilla som «okkuperte byer» og hevdet at de en dag vil bli en del av Marokko.

Uttalelsene har styrket mistanken i Spania om at masseankomstene ikke bare skyldes migrasjonspress, men også politiske signaler fra marokkanske myndigheter.

Spania vil legalisere 500.000 immigranter

For Spania er situasjonen blitt en dobbel krise – både humanitær og sikkerhetspolitisk. Mens mennesker fortsetter å kaste seg ut i havet i håp om et bedre liv, vokser kritikken mot det mange beskriver som et kynisk spill der menneskeliv brukes som pressmiddel.

Illustrasjonsfoto

Den kraftige tilstrømmingen har skapt store problemer for den lille spanske byen. Myndighetene i Ceuta sier byen står på randen av kollaps. Sammen med Melilla utgjør Ceuta EUs eneste landegrenser mot Afrika.

900.000 har hittil søkt om lovlig opphold i Spania

Noen av migrantene legger ut på flere timer lang svømmetur rundt grensegjerdet mellom Marokko og Ceuta. Det melder tv-stasjonen La Sexta.

Når de kommer fram, er mange utmattet, sterkt nedkjølte og på grensen til hypotermi. Flere må reddes av den spanske kystvakten før de når land.

Mottakssentrene i Ceuta er overfylte, og myndighetene har aktivert en beredskapsplan. Særlig det store antallet mindreårige skaper utfordringer, ettersom byen mangler kapasitet til å gi dem nødvendig omsorg og innkvartering.

Situasjonen er blitt ytterligere komplisert etter en fersk avgjørelse fra Spanias høyesterett.

Domstolen slår fast at personer som har klart å komme seg inn og befinner seg på spansk territorium, ikke automatisk kan sendes tilbake uten individuell vurdering av saken.

Hver migrant må i stedet få sin sak behandlet individuelt, i tråd med spansk lov og internasjonale menneskerettighetsregler.

Det betyr at mange blir værende i Ceuta mens saken deres behandles, noe som legger ytterligere press på mottakssystemet.

Spania bikker 50 millioner innbyggere i år

Myndighetene i Ceuta ber den spanske regjeringen endre utlendingsloven slik at politiet igjen kan gjennomføre umiddelbare returer ved grensen.

De advarer også om at utviklingen kan ende i en ny migrasjonskrise som den i mai 2021. Da tok over 12.000 mennesker seg ulovlig inn i enklaven på få dager.

]]> https://dittspania.es/spania-vil-forby-royking-pa-strender-og-uteserveringer/ Wed, 22 Jul 2026 13:49:35 +0000 https://dittspania.es/?p=8209 Den spanske sosialdemokratiske regjeringen vil forby røyking og e-sigaretter på uteserveringer, strender og i parker.

Spanias helseminister Monica García (52) vil dermed skjerpe røykeloven utover røykeforbudet som ble innført i 2010:

– Målet er enkelt: Å gjøre ren luft til normen i fellesområder, sa García på en pressekonferanse i går (tirsdag 21. juli).

3 av 4 sier nei til røyking på terrasser og barer

Lovforslaget innebærer også forbud mot at mindreårige bruker tobakk. Det vil hindre reklame, markedsføring og sponsing av tobakksprodukter, skriver NTB-AFP.

Lovforslaget går nå videre til parlamentet (Congreso de los Diputados) der koalisjonsregjeringen er i mindretall og er avhengig av støtte fra andre partier for å få loven vedtatt.

Det er ventet kraftig motstand fra serveringsbransjen som spiller en viktig rolle i spansk næringsliv.

Rundt 26 prosent av voksne i Spania røyker daglig, ifølge helsemyndighetenes tall fra 2024. Ifølge García forårsaker røyking rundt 50.000 dødsfall i året i Spania.

Slik er helsen til spanske kvinner og menn

Spanias nye lovforslag kommer kort tid etter at Storbritannia innførte livslangt røykeforbud for alle under 18 år.

Konflikten kostet anslagsvis mellom 500.000 og 600.000 mennesker livet og la grunnlaget for nær 40 år med diktatur.

Franco-diktaturet – dårlige år for Spania

Kuppet startet i Spansk Marokko 17. juli 1936 og spredte seg dagen etter til fastlandet. Spania ble delt i to: På den ene siden sto nasjonalistene under Franco, støttet av Nazi-Tyskland og Mussolinis Italia.

På den andre siden sto den demokratisk valgte republikken, som fikk støtte fra Sovjetunionen, Mexico og frivillige fra hele verden gjennom de internasjonale brigadene.

Krigen endte i april 1939 med Francos seier. Deretter fulgte et diktatur som varte fram til hans død i november 1975.

Nitti år senere er borgerkrigen fortsatt et politisk betent tema i Spania. Statsminister Pedro Sánchez’ regjering har brukt loven om «demokratisk minne» til å fjerne Franco-symboler fra offentlige rom og finansiere oppgraving og identifisering av ofre som fortsatt ligger i massegraver rundt om i landet.

Statsborgerskap til de internasjonale brigadene

Mange historikere peker på at dagens politiske polarisering – mellom venstre og høyre og mellom sentralmakten og regioner som Catalonia og Baskerland – fortsatt bærer preg av skillelinjene som ble trukket opp i 1936.

Bildet: «Guernica« er et verdensberømt oljemaleri fra 1937 av den spanske kunstneren Pablo Picasso. Det regnes som et av kunsthistoriens mest kraftfulle og gripende antikrigssymboler. Maleriet ble laget som en direkte reaksjon på nasjonalistenes terrorbombingen av den baskiske byen Guernica under den spanske borgerkrigen. Maleriet henger i dag i Reina Sofía-museet i Madrid.

Dette går fram av en fersk undersøkelse fra det statlige meningsmålingsinstituttet CIS. Undersøkelsen er basert på 4.027 intervjuer gjennomført 9.–12. juni. Det melder tv-kanalen La Sexta.

Hatkriminalitet skyter fart i Spania – rekordhøyt nivå

Samtidig mener de fleste spanjoler at demokrati er den beste styreformen, og 72,7 prosent beskriver at overgangen til demokrati etter Franco-diktaturet er en kilde til nasjonal stolthet.

Undersøkelsen avdekker også en betydelig mistillit til både politikere og offentlige institusjoner.

Nesten ni av ti spurte (87,5 prosent) mener dagens tiltak mot korrupsjon ikke er tilstrekkelige.

Tre av fire mener dessuten at rettsvesenet ikke er upartisk når politiske partier etterforskes, og 88,8 prosent mener politikere behandles bedre enn vanlige borgere.

Tre av fire oppfatter også at partiene i liten grad bryr seg om hva velgerne mener, og like mange mener politikere først og fremst ivaretar egne interesser – uavhengig av hvem som sitter med makten.

EU-entusiasme: Spania og Portugal leder an i ny måling

Tilliten til offentlige institusjoner er generelt lav. Forsvaret er den eneste institusjonen som får en gjennomsnittskarakter over bestått, mens de politiske partiene kommer klart dårligst ut.