Volkswagen-konsernet, som eier den spanske bilprodusenten, skal ifølge det tyske næringslivsmagasinet “WirtschaftsWoche” planlegge å avvikle SEAT-merket senest ved utgangen av 2029. Dette melder den spanske tv-stasjonen La Sexta.

Dette er den spanske folkebilen: Seat 600

Opplysningene kommer fra et konfidensielt dokument som skal behandles av Volkswagens representantskapen av denærmeste dagene. Konsernet ønsker ikke å kommentere interne dokumenter.

Bilmerket SEAT ble grunnlagt i 1950, og produksjonen startet i 1953 ved fabrikken i Barcelonas Zona Franca.

Fire år senere kom SEAT 600, bilen som skulle bli et symbol på mobilitet, frihet og Spanias økonomiske utvikling. Modellen ble en enorm salgssuksess og fikk en sentral plass i landets etterkrigshistorie.

Senere fulgte ikoniske modeller som Ibiza og León. I 1986 ble SEAT en del av Volkswagen-konsernet.

I 1993 åpnet den nye fabrikken i Martorell, som siden har vært et sentralt produksjonssenter for selskapet.

Et vendepunkt kom i 2018, da Volkswagen-konsernet lanserte CUPRA som et eget bilmerke. CUPRA har siden vokst kraftig, Volkswagen ser nå ut til å prioritere CUPRA fremfor SEAT i kampen om mer lønnsomme og elektrifiserte biler.

Nå leder Spania elbil-boomen i Europa

Samtidig er SEATs fremtid ikke formelt avgjort. Volkswagen omtaler fortsatt SEAT og CUPRA samlet i konsernets virksomhetsstruktur, og SEAT & CUPRA leverte et positivt driftsresultat i første halvår 2026.

Det går fram av en ny rapport fra «Consejo de la Juventud de España» (Det spanske ungdomsrådet), en nasjonal paraplyorganisasjon for en rekke spanske ungdomsorganisasjoner og regionale ungdomsråd.

Spania faller til 41. plass på “lykke-statistikken”

Totalt gjelder det 6,3 millioner unge spanjoler. Bare 14,5 prosent har klart å flytte ut, og tallet er lavere enn året før. Samtidig har gjennomsnittsalderen for å bli økonomisk selvstendig steget til 30,2 år.

Rapporten peker på boligmarkedet som hovedårsaken. Gjennomsnittlig husleie i Spania er nå 1.176 euro i måneden – nesten hele lønnen til en gjennomsnittlig ung arbeidstaker.

Boligprisene har også skutt i været. En vanlig bolig koster i snitt 223.000 euro, og egenkapitalen alene tilsvarer nesten fem års full sparing for en ung person.

Dette skjer til tross for at arbeidsledigheten blant unge er på sitt laveste nivå siden før finanskrisen. Det melder tv-stasjonen La Sexta.

Problemet er at jobb og utdanning ikke lenger er nok til å sikre et selvstendig liv. Mange unge jobber deltid, er overkvalifiserte eller lever med risiko for fattigdom.

Rekordlav ledighet – 606.000 nye jobber i fjor

Ifølge Ungdomsrådet er bolig blitt den største ulikhetsfaktoren for unge i Spania. De som får hjelp fra familien kan kjøpe eller leie bolig, mens resten blir værende hjemme.

Organisasjonen krever nå kraftige politiske tiltak for å regulere leiemarkedet og bygge flere offentlige boliger.

Minstelønnen i Spania vil øke med 37 euro per måned (3,1 %) til 1.221 brutto per måned med 14 utbetalinger, til sammen 17.094 euro i året. Det melder spanske medier.

Turismen gir 3 millioner arbeidsplasser

Avtalen er gjort mellom den sosialdemokratiske/venstre-regjeringen og Spanias to største fagforeninger CCOO og UGT. Arbeidsgiverforeningen har avvist lønnsøkningen.

Loven om ny minstelønn vil passere statsråd tirsdag og ha tilbakevirkende kraft til 1. januar i år. Når den trer i kraft er alle bedrifter pålagt å betale sine ansatte de nye satsene.

Statsminister Pedro Sánchez (PSOE) viser til at dette er den åttende økningen i den spanske minstelønnen siden koalisjonsregjeringen kom til makten i 2018:

– Å heve minstelønnen er et spørsmål om sosial rettferdighet og økonomisk intelligens.

Han understreket videre at når bedrifter tjener penger, må denne fortjenesten overføres til lønningene.

8. mars: Langt fram for full likestilling i Spania

 I 2018 var minstelønnen € 735,90. Over 7 år har den nå vokst med 66 %. Ifølge Arbeidsdepartementet er målet at minstelønnen skal nå 60 % av gjennomsnittlig spansk lønn, et mål EU har satt.

Det er den spanske regjeringen som denne uken bestemte seg for å godkjenne en ekstraordinær legalisering av flere enn 500.000 papirløse innvandrere. Vedtaket skjer etter en avtale med venstrepartiet Podemos.

Immigranter tar opp gjeteryrket i Spania

Det økte tallet på afrikanske båtflyktinger til Kanariøyene og spørsmålet om bosetting av dem på det spanske fastlandet, har skapt store politiske spenninger i Spania. Nå håper regjeringen å få politisk støtte til legaliseringen.

Men for regjeringen er det også et poeng at Spania trenger flere arbeidere, særlig i landbruks–, i bygg- og anleggssektoren og i hotell og restaurantbransjen.

Avtalen erkjenner at det verken er økonomisk eller sosialt bærekraftig å holde hundretusenvis av immigranter utenfor den “hvite” og kontrollerbare økonomien.

Spania trenger 17 millioner flere innvandrere i 2050

Selv om det største opposisjonspartiet PP (høyrepartiet Partido Popular) er skeptiske til den nye avtalen, ga de over 400.000 papirløse immigranter tilsvarende rettigheter i 2001 og 2002.

For første gang passerte også den spanske arbeidsstyrken 25 millioner mennesker! Veksten i sysselsettingen er først og fremst drevet av privat sektor der 555.300 flere personer ble sysselsatt.

Turismen gir 3 millioner arbeidsplasser

Dermed er arbeidsledigheten nå nede i 9,93 %, en nedgang på 2,77 % i forhold til ved utgangen av 2024.

Ungdomsledigheten er også på vei ned, selv tallene her fortsatt er svært høye; 23 %. Det går fram av ferske tall fra det spanske statistiske byrået INE (Instituto Nacional de Estadística).

Spansk rekord: 97 millioner besøkende i fjor

Økonomiminister Carlos Cuerpo sier de positive tallene viser et “sterkere og mer stabilt arbeidsmarked, noe som legger et solid grunnlag for å fortsette å forbedre velferden til alle borgere”.

Det er ledelsen i den spanske matvarekjeden som nå har bestemt seg for å dele av overskuddet med selskapets ansatte.

40.000 spanske barer borte på 14 år

I en uttalelse fra den ledende supermarkedkjeden i Spania, Mercadona, heter det at målet med «julegaven» er å «fortsette å konsolidere en banebrytende modell for balanse mellom arbeid og fritid, med stabile kvalitetsjobber».

Mercadona, Spanias ledende supermarkedkjede, deler av årets overskudd med sine ansatte (illustrasjon: Mercadona)

For de ansatte både i Spania og Portugal betyr det at feriedagene fra og med neste år øker fra 30 til 37 dager. Selskapet mener dette vil gi enda større engasjement og tilfredshet blant medarbeiderne.

Den ekstra ferieuken vil, ifølge spanske medier gi en årlig merkostnad for selskapet på 100 millioner euro.

Spansk skinke til jul? Her er en liten kjøpeguide

Lønnsbonusen som tilsvarer en ekstra månedslønn for alle ansatte vil bli utbetalt i mars neste år og har en prislapp på 280 millioner euro.

Det hører med til bildet at Mercadona i inneværende år også har økt de ansattes lønninger med 8,5 %.

]]> https://dittspania.es/tysk-ros-til-spanias-okonomiske-utvikling/ Fri, 28 Nov 2025 12:20:32 +0000 https://dittspania.es/?p=7034 Den store tyske og internasjonale tv-stasjonen Deutsche Welle (DW) roser i en reportasje den økonomiske utviklingen i Spania. Særlig tre forhold blir fremhevet som viktig for den spanske suksessen.

I den tyske reportasjen blir det lagt vekt på at det spanske budsjettunderskuddet har minket sterkt de siste årene og at spansk økonomi i år forventes å vokse ti ganger raskere enn i Tyskland. Økonomer tror trenden vil fortsette.

Spania med enda bedre økonomisk rating

DW viser til tre nøkkelfaktorer bak den spanske suksessen: Innvandring, økonomisk uavhengighet og investeringer. Det skriver den spanske utgaven av Huffington Post.

DW-reportasjen viser til at mens høyreekstreme partier over store del av Europa er innvandringsmotstandere, er Spania fortsatt i stor grad for innvandring.

Spanias innvandrerbefolkning utgjør flere enn 9 millioner og har vokst med omtrent 600.000 hvert år siden Covid-pandemien.

Mange innvandrere kommer fra Sør-Amerika og har et relativt høyt utdanningsnivå og en betydelig fordel: De fleste snakker allerede språket.

Innvandrere representerer nå 23 % av Spanias totale arbeidsstyrke, og 90 % av alle nye jobber som ble skapt mellom januar 2024 og mars i år var i denne gruppen, heter det videre i tv-reportasjen.

Når det gjelder punkt to, den uavhengige økonomien, vises det til at; «Spania er på vei til å bli energiuavhengig med sine investeringer i fornybar energi. Det har ført til at engrosprisene på strøm har falt med 40 %.»

Spania er også i en mer stabil posisjon enn andre europeiske land, fordi færre produkter eksporteres til USA, og spanske selskaper er mindre utsatt for Trumps tollsatser, konkluderer DW-reportasjen.

Den tredje og siste nøkkelfaktoren er innovasjon. Digitaliseringen i Spania akselererer, og det grønne skiftet har skapt mange arbeidsplasser. Spania er også et senter for utenlandske investeringer, og Kina har uttrykt sin vilje til å øke sine investeringer.

Svart økonomi i Spania: 24 % av BNP

Men DW-reportasjen heller likevel «litt malurt i begeret»: Til tross for økonomisk vekst, er gjennomsnitts-spanjolen fortsatt fattigere enn andre europeere, og arbeidsledigheten er fortsatt blant den høyeste i Europa.

Yrket som gjeter har eksistert siden bibelsk tid, men i dagens Spania er det få som vil ta jobben. For å fylle tomrommet har myndighetene opprettet et opplæringsprogram for migranter – mange fra Afrika, men også fra Venezuela og Afghanistan.

480 andalusiske pueblos vil ha deg med på laget

Programmet, som drives av regionmyndighetene i Castilla-La Mancha, lærer deltakerne alt fra å melke sauer til å bruke droner til å overvåke flokkene.

Siden oppstarten i 2022 har rundt 460 personer gjennomført kurset. Av disse jobber 51 nå som gjetere, mens andre har fått arbeid i slakterier eller på gårder. Dette skriver telegrambyrået AP.

I Spanias tørre innland, blant oliventrær og gamle vindmøller, har 25 år gamle Osam Abdulmumen fra Sudan funnet et nytt liv. Han passer en flokk på 400 sauer i landsbyen Los Cortijos i Castilla-La Mancha – hjemtraktene til Don Quijote.

– Uten denne hjelpen fra immigrantene måtte mange gårdsbruk legge ned, sier bonde Álvaro Esteban, som driver et femtegenerasjons familiebruk der Osam nå arbeider.

Abdulmumen vokste opp i Darfur, et område preget av vold og borgerkrig. Han flyktet som 18-åring, jobbet i Egypt, Tunisia og Marokko før han nådde den spanske enklaven Ceuta og søkte asyl.

Nå bor han alene i Los Cortijos, der han står opp klokken fem for å be før han går til arbeidet. Han tjener 1.300 euro i måneden (rundt 15 000 kroner) – litt over minstelønnen – og sender penger hjem til familien når han kan.

– Det eneste som er vanskelig, er at jeg savner familien. Jeg har ikke sett dem på sju år, sier han. På fritiden øver han spansk og spiller fotball med unge som besøker fra nabobyen.

Landsby tilbyr jobber og husleie på 250 €

Bonden Esteban, som også har tatt gjeterskolen, bruker både tradisjonelle metoder og moderne teknologi for å holde liv i driften. Han lager også ost som selges på markeder og restauranter.

– De fleste barna vil ikke ta over foreldrenes gårder. Det er et hardt og forsømt yrke, sier han.

For landsbyer som Los Cortijos, der folketallet krymper år for år, gir migranter som Osam et håp om framtiden.

Spania har drøyt 8.000 kommuner og ulikhetene i inntektene mellom dem er stor og øker år for år. Forskjellen i gjennomsnittlig årlig bruttoinntekt per innbygger mellom de rikeste og fattigste kommune er hele 74.000 euro!

4.000 spanske kommuner trues av avfolkning

Brutto gjennomsnittsinntekt i Spania har vokst med 3 % og ligger ifølge de siste offisielle tallene på 31.333 euro per år (2023). Det melder tv-stasjonen Antena 3.

Kommunen Pozuelo de Alarcón i Madrid-regionen er kommunen med høyest gjennomsnittsinntekt med 88.011 euro. Det er en økning på 3,15 % sammenlignet med 2022.

På andreplass kommer en annen Madrid-kommunen Boadilla del Monte (70.869 euro) og på tredje plass følger Barcelona-kommunen Sant Just Desvern (67.265 euro).

I den andre enden av skalaen ligger kommunen Benamargosa (Andalucía) med den laveste gjennomsnittsinntekten i Spania, bare 13.831 euro (2023), en forskjell på mer enn 74.000 sammenlignet med den rikeste kommunen.

Videre på «fattig-listen» finnes flere kommuner i regionene Andalucía og Extremadura, som Guadahortuna, Colomera, Montejícar, Higuera de Vargas og Zahínos.

Fraflyttede landsbyer selges til spottpriser

Det hører med at Andalucía på en flere områder har Spanias dårligste indikatorer når det gjelder sosiale forhold; lave inntekter per innbygger, høy arbeidsledighet og lavere forventet levealder (offisiell statistikk fra INE – det nasjonale statiske sentralbyrået).

Foto: Innbyggerne i de hvite og vakre spanske pueblos´ene i Andalucía og Extremadura, har blant de laveste inntektene i Spania.

De store kjedene «El Corte Inglés», «Carrefour» og «Ikea» har alene behov for 16.000 nye medarbeidere. Det skriver avisen «El Economista».

Den spanske arbeidsgiverforeningen for detaljhandelen, «La Distribución Anged» som representerer 23 av de ledende butikkjedene i Spania med tilsammen 236.000 ansatte, har lenge advart om vanskelighetene med å skaffe nok arbeidskraft.

8. mars: Langt fram for full likestilling i Spania

I tillegg til de tre nevnte butikkjedene, er store foretak som bl.a. «Alcampo», «Eroski», «Leroy Merlin», «Media Markt» og «Fnac» med i LDA.

Av dagens 133.935 ubesatte stillinger, finnes 87,6 % innenfor tjenestesektoren, 8,4 % i industrien og bare 4 % innenfor bygg- og anleggssektoren.

Laveste spansk arbeidsledighet på 17 år

Regionene med flest ledige jobber er Catalonia, Madrid og Andalucía. Færrest ubesatte stillinger finnes i regionene La Rioja, Cantabria og Asturias – alle de tre siste i Nord-Spania, ifølge «El Economista».