Et offentlig program lærer migranter å bli gjetere. Målet er å bekjempe avfolkning og skaffe arbeidskraft til den spanske landsbygda. For mange betyr det en ny start – og en vei ut av krig og fattigdom.
Yrket som gjeter har eksistert siden bibelsk tid, men i dagens Spania er det få som vil ta jobben. For å fylle tomrommet har myndighetene opprettet et opplæringsprogram for migranter – mange fra Afrika, men også fra Venezuela og Afghanistan.
480 andalusiske pueblos vil ha deg med på laget
Programmet, som drives av regionmyndighetene i Castilla-La Mancha, lærer deltakerne alt fra å melke sauer til å bruke droner til å overvåke flokkene.
Siden oppstarten i 2022 har rundt 460 personer gjennomført kurset. Av disse jobber 51 nå som gjetere, mens andre har fått arbeid i slakterier eller på gårder. Dette skriver telegrambyrået AP.
I Spanias tørre innland, blant oliventrær og gamle vindmøller, har 25 år gamle Osam Abdulmumen fra Sudan funnet et nytt liv. Han passer en flokk på 400 sauer i landsbyen Los Cortijos i Castilla-La Mancha – hjemtraktene til Don Quijote.
– Uten denne hjelpen fra immigrantene måtte mange gårdsbruk legge ned, sier bonde Álvaro Esteban, som driver et femtegenerasjons familiebruk der Osam nå arbeider.
Abdulmumen vokste opp i Darfur, et område preget av vold og borgerkrig. Han flyktet som 18-åring, jobbet i Egypt, Tunisia og Marokko før han nådde den spanske enklaven Ceuta og søkte asyl.
Nå bor han alene i Los Cortijos, der han står opp klokken fem for å be før han går til arbeidet. Han tjener 1.300 euro i måneden (rundt 15 000 kroner) – litt over minstelønnen – og sender penger hjem til familien når han kan.
– Det eneste som er vanskelig, er at jeg savner familien. Jeg har ikke sett dem på sju år, sier han. På fritiden øver han spansk og spiller fotball med unge som besøker fra nabobyen.
Landsby tilbyr jobber og husleie på 250 €
Bonden Esteban, som også har tatt gjeterskolen, bruker både tradisjonelle metoder og moderne teknologi for å holde liv i driften. Han lager også ost som selges på markeder og restauranter.
– De fleste barna vil ikke ta over foreldrenes gårder. Det er et hardt og forsømt yrke, sier han.
For landsbyer som Los Cortijos, der folketallet krymper år for år, gir migranter som Osam et håp om framtiden.
