Langs Spanias grønne kyst i nordvest ligger regionen Asturias. Her er eplecider – på spansk “sidra” – tett knyttet til områdets historie, tradisjoner og sosiale liv.
Et besøk i regionen er ikke komplett dersom du ikke stikker innom et tradisjonelt ciderhus; et såkalt “sidrerías”.
Córdoba – eneste by med fire verdensarvsteder
Det handler ikke bare om smaken på det som serveres, men også om måten cideren skjenkes og drikkes på.
Det milde, fuktige klimaet og grønne landskapet gir gode vekstvilkår for epletrær. Her har epledyrking lange tradisjoner, og i generasjoner har ciderproduksjonen vært en viktig del av jordbruket og matkulturen.
Den tradisjonelle asturianske cideren gjæres naturlig fra eplemost, uten tilsetting av kullsyre. Alkoholinnholdet ligger på rundt 4 – 6 prosent – omtrent som vanlig øl.
Under gjæringen av eplene dannes det alkohol, og cideren utvikler en særegen kombinasjon av syrlighet, fruktighet og aroma. Resultatet er en tørr, frisk drikk, tydelig preget av epler.
I 2024 kom den asturianske ciderkulturen inn på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.
I Asturias er skjenkingen nærmest en liten forestilling. Den som skjenker – en såkalt “escanciador” – holder flasken over hodet med den ene hånden, mens den andre holder glasset langt nede, helst i knehøyde.
Så helles cideren i en tynn stråle slik at den treffer glasset med kraft. Teknikken krever trening og en stø hånd. På regionens sidrerías er dette et helt vanlig syn.
Det skjenkes bare små mengder om gangen, kun et par centimeter i glasset. Denne porsjonen kalles en “culín” eller “culete”. Cideren skal drikkes rett etter at den er skjenket.
Når væsken treffer glasset, får den kontakt med luft, noe som bidrar til å frigjøre aromaene og gir en frisk, lett perlende følelse.
Den særegne skjenkemåten er derfor ikke bare et visuelt innslag, men også viktig for selve smaksopplevelsen.
Klokketårnet «La Giralda» i Sevilla er verdensarv
En “culín” drikkes gjerne i én eller få slurker før det skjenkes på nytt. Lar du cideren stå for lenge, forsvinner noe av friskheten og aromaen.
I Asturias er det samspillet mellom smak, håndverk og fellesskap som gjør sidra til regionens lokale spesialitet.