Dermed går det mot enklere reiser mellom de to EU-landene. Spania og Italia er blitt enige om å ikke forlenge grensekontrollene som siden august har skapt ekstra hindringer for reisende. Det skriver avisen El País.

Etterforsker Ceuta-innvandringen – mistenker Marokko

Kontrollene ble innført etter den dramatiske migrantkrisen i den spanske eksklaven Ceuta på nordkysten av Afrika. Italia strammet inn 1. august, og Spania svarte med tilsvarende tiltak mot reisende fra Italia åtte dager senere.

Dermed ble vanlige feriereisende og andre passasjerer rammet av en konflikt som egentlig hadde sitt utspring i en helt annen del av Europa.

Bakgrunnen var en massiv ankomst av migranter til Ceuta 30. og 31. juli. Rundt 80.000 mennesker skal ha tatt seg inn fra Marokko i løpet av disse dagene.

Italias statsminister Giorgia Meloni begrunnet kontrollene med sikkerhetsfare og frykt for terrorinfiltrasjon. Restriksjonene ble forlenget flere ganger, mens reisende måtte vente på en løsning.

Men nå er Spanias statsminister Pedro Sánchez og Meloni enige om å arbeide for å gjenåpne forbindelsene uten de ekstraordinære kontrollene.

Ifølge det spanske innenriksdepartementet skal beslutningen følges opp med tettere informasjonsutveksling mellom landene for å ivareta sikkerheten.

Kongeparet i Ceuta – første besøk siden 2007

Selv om reisende nå kan se frem til en normalisering, er situasjonen i Ceuta ikke stabilisert. Rundt et par tusen migranter skal nemlig fortsatt oppholde seg i eksklaven.

For passasjerer mellom Italia og Spania betyr avtalen likevel et viktig skritt tilbake mot normal reisefrihet i EUs Schengen-område.

Dermed er nok en spansk varmerekord slått. Snittemperaturen forrige måned var på 22,1 grader – det høyeste i en septembermåned siden denne typen registreringer begynte i 1961.

Middelhavet med kulderekord for august måned

22,1 grader er høyere enn den gjennomsnittlige sommertemperaturen i Spania for perioden 1991 til 2020. Det opplyser det spanske meteorologiske instituttet Aemet.

3. september steg gradestokken til 45,7 grader i El Granado, sørvest i Spania. Målingen tangerte den høyeste makstemperaturen som er registrert i landet i september.

Også de foregående månedene var ekstremt varme, og sommeren 2026 er den varmeste som noen gang er registrert i Spania.

Rekordvarme kan koste Spania milliarder av euro

Som følge av klimaendringene settes nye varmerekorder oftere enn før over store deler av verden. (NTB)

Protestene etter at 87 år gamle Maricarmen ble kastet ut av leiligheten sin i Madrid tiltar i styrke, skriver avisen Sur.

Maricarmen er død – nå koker det i hele Spania

I går ble metrostasjonen Puerta del Sol, midt i hovedstaden, stengt på grunn av den store teltleiren som boligprotestantene har satt opp på torget.

Spanjolene har mistet tålmodigheten. Hele 76 prosent mener myndighetene må gripe inn i boligmarkedet så mye som nødvendig for å sikre at folk får et sted å bo.

Dette viser et nytt boligbarometer fra det offentlige meningsmålingsinstituttet CIS (Centro de Investigaciones Sociológicas – Senter for sosiologisk forskning).

Nesten ni av ti spurte er svært eller ganske bekymret for situasjonen, og ni av ti mener det må bygges flere offentlige boliger.

Budskapet til politikerne kan ikke misforstås: Markedet løser ikke boligproblemet raskt nok for dem som sliter med å finne eller beholde et hjem.

Raseriet fikk ny kraft etter at Maricarmen Abascal ble båret ut av boligen sin i Retiro-distriktet 23. September. Der hadde hun bodd i leiligheten i 71 år.

Saken ble en tragedie: Maricarmen døde på sykehus 7. oktober, bare dager etter at utleieren hadde gått med på en ny kontrakt som skulle la henne flytte hjem.

Demonstrasjonene vekker minner om protestbølgen 15-M fra 2011. Den gang var det særlig arbeidsledigheten som drev folk ut i gatene.

Daglig kastes 44 spanske familier ut av hjemmene sine

Nå er det retten til en bolig som er kravet, og med valg 29. november er presset på politikerne større enn noen gang.

Diesel steg med 34 prosent, mens dyrere strøm og mat også øker presset på husholdningene. Det skriver det spanske telegrambyrået EFE.

Svart økonomi i Spania: 24 % av BNP

Inflasjonen i Spania tiltok kraftig i forrige måned og nådde 4,9 prosent på årsbasis, det høyeste nivået siden februar 2023. Det bekrefter landets statistiske institutt (INE).

Det sterke hoppet skyldes først og fremst en kraftig prisøkning på drivstoff og andre energivarer i kjølvannet av krigen i Iran.

Drivstoff og brensel ble 27,7 prosent dyrere enn i september i fjor. Dieselprisen steg med hele 34 prosent, mens bensin økte med 27,5 prosent.

Dermed fortsetter inflasjonen å stige for tredje måned på rad. Etter å ha ligget stabilt på 3,2 prosent fra april til juni, økte prisveksten til 3,6 prosent i juli, 4,3 prosent i august og nå 4,9 prosent i september.

Transportprisene steg til en årsvekst på 10,5 prosent, særlig som følge av dyrere drivstoff og flyreiser. Strømprisene økte med 11,4 prosent, mens naturgass ble 4,3 prosent dyrere.

Også enkelte matvarer har fått betydelige prishopp. Ferske bær steg med 47,4 prosent, grønnsaker med 17,3 prosent og egg med 12,3 prosent. Samlet økte prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer med 2,7 prosent.

Den såkalte “kjerneinflasjonen”, som utelater energi og ubearbeidede matvarer, steg samtidig til 3,1 prosent. Det tyder på at prispresset også finnes utenfor de økonomisk mest ustabile varegruppene.

Spania setter foten ned for de store tech-gigantene

Regjeringens drivstoffrabatter har ikke hindret de kraftige prisøkningene. Fra 1. november er det planlagt en rabatt på 20 cent per liter for både diesel og bensin, som del av tiltakene for å skjerme familier og bedrifter mot energikrisen.

Når kulda setter inn, søker nordmenn mot sola – og Spania er fortsatt favoritten. Gran Canaria troner øverst på listen over vinterens mest populære reisemål, ifølge ferske bookingtall fra TUI Norge.

Samtidig vokser interessen for mer eksotiske alternativer. Thailand og Kapp Verde peker seg ut med kraftig økning i bestillingene.

Spania-turismen øker mest i lavsesongen

– Gran Canaria er fortsatt klart mest populært, men vi ser også økt interesse for reisemål som ikke alle andre velger, sier Anne Mørk-Løwengreen, kommunikasjonssjef i TUI Norge.

Turismen gir 3 millioner arbeidsplasser

Dette er vinterens mest populære destinasjoner:

1. Gran Canaria
2. Tenerife
3. Lanzarote
4. Sal, Kapp Verde
5. Phuket, Thailand

Selv om reisemål i Asia står for den sterkeste veksten, er det også spanske destinasjoner som lokker flere nordmenn i vinter. Både Fuerteventura og Málaga kan vise til en solid økning – henholdsvis 17 og 12 prosent – i bestillingene sammenlignet med samme tid i fjor.

Illustrasjon: Gran Canaria (foto: Spain.info)

Dette er Felipes første besøk i de to byene på de 12 årene han har vært konge. Besøket kommer to og en halv måned etter at over 72.000 migranter krysset grensen fra Marokko.

Etterforsker Ceuta-innvandringen – mistenker Marokko

Sist et spansk kongepar var i Ceuta og Melilla, var Juan Carlos I og Sofia i november 2007. Før dem var Alfonso XIII i Ceuta i 1927, ifølge statskringkasteren RTVE.

Marokko ser på Ceuta og Melilla som okkupert territorium og reagerte kraftig på besøket i 2007. Spania regner byene som en udelelig del av landet.

Besøk fra kongehuset kan derfor bli en diplomatisk belastning for forholdet til en nabo Spania er avhengig av for å kontrollere migrasjonen.

Tidspunktet for kongebesøket er knyttet til krisen i sommer. Natt til 30. og 31. juli stormet over 72.000 migranter fra Marokko inn i Ceuta. Spania sier at rundt 70.000 av dem siden har reist tilbake.

Statsminister Pedro Sánchez ba selv om at kongen skulle besøke byen, men reiser ikke med. Opposisjonspartiene PP og Vox har kritisert regjeringen for å hindre besøket.

Derfor er de to byene Ceuta og Melilla spanske

Under en middag for Frankrikes president Emmanuel Macron i forrige uke kalte Felipe situasjonen i Ceuta «uakseptabel» og sa at EU må vise mer solidaritet i vernet av yttergrensen.

Illustrasjon: Det spanske kongeparet ble tatt godt imot under dagens besøk i Ceuta (foto: Casareal.es)

Ytrehøyrepartiet Vox kan ifølge målingen komme til å doble antallet representanter fra 33 til 66 og bli den store vinneren på høyresiden. Parlamentsvalget avholdes 29. november.

Maricarmen er død – nå koker det i hele Spania

Ifølge den nye målingen fra “40dB”, publisert av radiokanalen Cadena SER og avisen El País, kan spansk høyreside få langt flere mandater enn de 176 som trengs for å få rent flertall.

Det er ikke PP-leder Alberto Núñez Feijóo som ser ut til å bli den store valgvinneren. Partiet hans går tilbake fra 137 mandater ved valget i 2023 til 132 på den siste målingen.

Det høyrepopulistiske partiet Vox, under ledelse av Santiago Abascal, kan derimot doble sin representasjon.

Målingen tegner et bilde av en spansk høyreside som styrker sin parlamentariske makt. Samtidig flyttes tyngdepunktet klart mot ytre høyre.

For statsminister Pedro Sánchez og PSOE (sosialdemokratene) er utsiktene langt mørkere. Partiet anslås å få 112 mandater dersom venstresidens mindre partier stiller hver for seg.

Selv med småpartiene Sumar, Podemos og andre mulige støttepartier, vil dagens regjeringsblokk fortsatt være langt unna et flertall.

Selv med bedre samarbeid, kan venstreside få problemer med å stanse høyrebølgen i Spania.

Carles Puigdemont får vende hjem etter ni år i eksil

Resultatene bygger på 800 intervjuer som ble gjennomført onsdag 7. og torsdag 8. oktober.

Målet var å fange opp velgernes reaksjoner etter at statsminister Pedro Sáncez mandag 5. oktober kunngjorde nyvalget.

Illustrasjon: Lederen av ytre høyrepartiet Vox, Santiago Abascal (foto: Vox)

Da nyheten om Maricarmens død kom onsdag kveld, samlet mennesker seg spontant på Puerta del Sol i Madrid.

Kraftige reaksjoner da Maricarmen (87) ble kastet ut

Flere hundre mennesker marsjerte senere mot Kongressen, mens demonstranter tente lys og ropte: “Maricarmen se va, pero la lucha sigue” (Maricarmen er borte, men kampen fortsetter). Dette ifølge spanske medier.

Bildene av den 87 år gamle kvinnen som ble båret ut av hjemmet sitt etter utkastelsen 23. september, hadde allerede rystet Spania.

Nå har dødsfallet blåst nytt liv i protestene mot boligkrisen, og nye demonstrasjoner er varslet. I tillegg planlegges en 24 timers generalstreik i hele Spania 11. november.

Streiken er først og fremst en protest, særlig mot boligkrisen. Det handler blant annet om høye leiepriser, boligmangel og det som fagbevegelsen omtaler som spekulasjon i boligmarkedet.

Initiativtakere er først og fremst CC.OO (Comisiones Obreras) og UGT (Unión General de Trabajadores) – Spanias to største fagforbund.

Reaksjonene på Maricarmens død kommer fra hele det politiske spekteret. Statsminister Pedro Sánchez uttrykte sin kondolanse til familien, mens regjeringen erkjenner at saken viser en “svikt i systemet”.

Spanske medier har dokumentert at Sánchez gang på gang har varslet at alle boligutkastelsene i landet må ta slutt.

Men, i løpet av hans åtte år som statsminister har lite skjedd, for forslagene om nye tiltak fra regjeringen har ofte blitt stoppet i parlamentet.

Sorgen over Maricarmens død har nå blitt til en politisk kamp. Opposisjonspartiet PP (høyrepartiet Partido Popular) anklager regjeringen for å utnytte saken foran det utlyste parlamentsvalget 29. november. Samtidig har partiet blokkert minnemarkeringer i Madrids bystyre og regionforsamling.

Spansk bolig-opprør: Teltleir og gateblokader

På gatene er budskapet et annet: Maricarmen har blitt et nasjonalt symbol. Hennes død har samlet demonstranter, boligaktivister og vanlige borgere i en bølge av sorg og sinne.

Illustrasjon: Maricarmen Abascal (87) i leiligheten hun ble kastet ut fra (Foto: Instagram)

Nesten fire av ti ladbare biler (elbiler og ladbare hybrider) som er solgt i Spania i år, er kinesiske merker. Det tilsvarer 37,9 % av markedet.

Nå leder Spania elbil-boomen i Europa

Blant ladbare hybrider er kineserne enda mer dominerende og har nå hele 43,5 prosent av markedet.

Tallene, som er utarbeidet av Instituto de Estudios de Automoción (Ideauto), er gjengitt i avisen Cinco Díaz.

Den kinesiske giganten BYD leder an. Selskapet har solgt 20.151 ladbare hybrider i Spania så langt i år. Også på elbilmarkedet har BYD fått et forsprang – med 14.233 biler, mot Teslas 13.466.

Og ekspansjonen stopper ikke bare ved bilsalget. Kinesiske produsenter bygger også opp produksjon i landet.

Geely har inngått avtale om å kjøpe en tredel av Fords fabrikk i Almussafes ved Valencia, der selskapet planlegger å produsere elektriske biler.

Samtidig har rundt 30 kinesiske eller Kina-kontrollerte bilmerker allerede funnet veien til det spanske markedet.

El-bilene gir spansk klimakutt og milliardinnsparing

EU forsøker å bremse utviklingen med toll, og nye avgifter på kinesiske ladbare hybrider diskuteres. Men foreløpig er utviklingen vanskelig å stoppe.

Illustrasjonen er KI-generert

Puigdemont har siden 2017 bodd i Belgia, etter at han flyktet fra Spania i kjølvannet av det katalanske uavhengighetsforsøket.

Stadig dyrere å være turist i Barcelona

Den daværende presidenten i Catalonia ledet forsøket på å løsrive den autonome regionen fra Spania.

Etter en folkeavstemning som spanske myndigheter og domstoler erklærte som ulovlig, kunngjorde Catalonia en ensidig uavhengighet fra Spania.

Spanske myndigheter slo imidlertid hardt ned på separatistbevegelsen. Flere av Puigdemonts tidligere regjeringsmedlemmer ble fengslet, mens han selv flyktet til Belgia og har siden levd i eksil.

Nå er veien tilbake åpnet.

Avgjørelsen kommer etter at Tribunal Constitucional (Spanias forfatningsdomstol) slo fast at den omstridte amnestiloven skal gjelde for katalanske separatister, også i saker som gjelder underslag.

Puigdemonts mulige hjemkomst skjer samtidig som den politiske situasjonen i Spania er spent.

Hans parti, Junts (høyre-/sentrumpartiet “Sammen for Catalonia”), har trukket støtten til statsminister Pedro Sánchez’ mindretallsregjering, noe som har bidratt til at Sánchez 5. oktober utlyste nyvalg i Spania.

Barcelona øker bøtene for usosial oppførsel

Etter nesten et tiår på flukt kan Puigdemont nå være på vei tilbake til spansk jord. Samtidig står striden om Catalonias plass blant de 17 spanske autonome regionene igjen sentralt i spansk politikk.