Få – om ingen – år har hatt større betydning for spansk historie enn 1492. I løpet av tolv måneder ble landet samlet under kristent styre, jødene ble utvist, Christofer Columbus nådde Amerika, og det spanske språket fikk sin første grammatikk.
2. januar dette året (illustrasjonen over) overga den siste muslimske herskeren i Granada, Boabdil, nøklene til Alhambra-festningen til kong Ferdinand og dronning Isabel.
Glimt fra spansk historie: Johanna den gale
Dermed var den nesten 800 år lange muslimske epoken på Den iberiske halvøya over.
Ifølge en kjent legende skal Boabdils mor ha sagt: «Gråt som en kvinne over det du ikke kunne forsvare som en mann». Om ordene virkelig ble uttalt, vet ingen.
Bare to måneder senere undertegnet kongeparet Alhambra-ediktet. Jødene måtte enten konvertere til kristendommen eller forlate landet.
Mellom 50.000 og 150.000 jøder gikk i eksil, mens mange lot seg også døpe. Vedtaket var et viktig ledd i de katolske monarkenes forsøk på å skape et mer samlet rike.
17. april fikk Christofer Columbus endelig kongelig støtte til sin plan om å seile vestover til Asia. 3. august la han ut med tre skip, og 12. oktober gikk han i land på en øy i Karibia.
Han trodde selv at han hadde nådd Asia, men ekspedisjonen innledet isteden Spanias koloniale storhetstid på den andre siden av Atlanterhavet.
Glimt fra spansk historie: Slaget ved Trafalgar
1492 var også et kulturelt vendepunkt. Antonio de Nebrija ga ut den første grammatikken for kastiljansk, språket som utviklet seg til moderne spansk og fulgte det spanske imperiet til Amerika.
Illustrasjonen øverst: Maleri av Francisco Pradilla y Ortiz (1882). Det store maleriet som måler 330 x 550 cm henger i dag i Palacio del Senado i Madrid.
